Rundering på Jærens tak...

Lørdag, etter at prøvene var overstått, var det tid for litt trening for de hardbarka som ble igjen..he..he.. ;-)
Vi var ferdige med sporprøvene, og vi var ved Holmavatnet:

Det er ikke så langt fra Vigrestad, i Hå kommune. Man kan parkere der for å gå tur på Høgjæren, oppover mot Steinkjerringa og Synesvarden.

Det blåste "stikker og strå" og regnet litt innimellom, skikkelig surt vestlandsvær. Vanter måtte på og det var iskaldt å stå i ro.
Gro Elin, Bjørn og Frode var ute på noen spor. Jeg tenkte jeg ville benytte anledningen til å rundere i ukjent terreng innover stien mot Synesvarden.
Da sporfolka var tilbake gikk Frode og Bjørn ut og la seg på ukjent sted...

Vi startet runderingen rett bak gjerdeklyveren og det gikk greit oppover. Vi møtte en turgåer med hund på stien/midtlinja, men Isi bryr seg ikke om "bagateller" og suste videre over midtlinja rett foran dem. Det ble vel ca 7 blindslag før Isi fant Bjørn bak ein stein. Melding i dag og det går som alltid fin-fint :-)
Så videre oppover stien, over en haug og etter ca 5-7 blindslag til så fant hun Frode uti myra på andre siden.
Mens vi var på påvisning gikk Bjørn og Gro Elin for å legge seg ut lengre fremme. Da de var på plass startet vi igjen. Hun hadde noen gode og lange utslag, men det ble også noen stopper/korte utslag, spesielt på "vindsiden" og jeg synes det så litt "rart" ut da hun løp i det ujevne terrenget/myra... Det var masse huller der, så det var kanskje grunnen? Så litt ut som om hun vegret seg for å løpe der det var som mest ujevnt. Men hun kom seg utover etter en omsending eller to... og fant først Bjørn og så Gro Elin. Da hadde vi rundert ca 600 m.

Men det er tydelig at Isi ikke er helt i toppform for tia. Nå har hun gått på økt dose tyroksinmedisin i 2 uker og det er 2 uker til ny blodprøve skal tas. Hun var innenfor normalområdet for tyroksin sist blodprøve, men det var allikevel lavt, nesten ned mot nedre grense, så jeg skal prøve å øke doseringen til hun er mer seg selv/slik hun var tidligere på trening (håper jeg). Det kan ta litt tid å finne rette dosen når hunden skal arbeide/trene såpass mye som vi gjør. Så nå kan jeg ikke gjøre noe mer enn å ta tiden til hjelp og håpe at hun får tilbake sin gode arbeidslyst. Hvis ikke blir det en mye tidligere pensjonisttilværelse for henne enn jeg hadde trodd og håpet.