Trening på Dale en nydelig onsdagskveld

Nydelig måne kom etterhvert på den blå himmelen

Onsdag var lag 2 på Dale, og det var en haug med andre folk også... Det var nydelig vær, sol fra knallblå himmel, så her var både turfolk og en gjeng speidere (minst 20 stk) som gjorde seg klar på parkeringsplassen da jeg kom. Her måtte vi være kreative og tenkte "nytt", det skjønte jeg raskt :-)

Jeg luftet Isi litt nedover mot stranden og på vei tilbake traff jeg speiderne. Jeg spurte hvor de skulle og de skulle ned til stranden. Så spurte jeg litt sånn tilfeldig: "skal dere grille pølser da"...?
Puhh.. heldigvis ikke. Isi har en liten tendens til å følge pølselukt hvis hun får en sjans...
Da jeg kom til bilen var både Ritva og Ronny der, og det ble bare oss tre denne kvelden.

Siden vinden kom fra stranden og der var det masse unger (= lyd), samt at de nok hadde noe spiselig med seg, så ville jeg rundere et annet sted. Visste ikke helt hvordan det så ut oppe ved "rødmerkeløypa" for der har de hogget ned alle trærne + kjørt rundt i terrenget med STORE biler og laget stygge sorpeveier overalt.
Dermed tok vi grusveien ned mot gapahuken/leirplassen ved berget/sjøen. Det er stort sett spor vi har gått nedover her, så det ville faktisk bli en ny løype, og det er jo alltid kjekt. Den er ikke lang, ca 250 m. Men vi fikk to økter hver så det gikk aldeles utmerket :-))

Det er helt ok å trene moment når det er slike fine dager og mer folk ute her enn vanlig.
Vi hadde alle stort sett ukjent opplegg i tillegg til ny løype, Ritva og Ronny hadde også figurant i tre. Vi har ikke flust av områder til onsdagstrening nå når vi er 4 lag, så vi må nok bare ta fantasien til hjelp når det er endel andre folk ute også.

Første økta hadde jeg Ronny nede i leireplassen/gapahuken. Ritva visste jeg ikke hvor var.
Isi startet veldig bra og fortsatte slik. Vi fant Ritva på andre slaget - rett i lek. Så endel blindslag
(5-6 tror jeg) før hun fikk ferten av Ronny et godt stykke fra stedet han var på. Melding på ham, han lå på benken nede i "leiren":

Imens Isi gik på påvisning gikk Ritva ut et sted på andre siden der Isi ikke hadde vært enda. Der er et "strømhus" og en fylling. Da Ronny var ferdig med leken, runderte jeg derfra og motsatt vei. Isi kom til fyllingen og tok seg fint fram i den og var over på andre siden. Der fant hun Ritva.

Her er også litt kjekke utfordringer, "strømhuset", fylling og knauser helt inntil grusveien/midtlinja. Ingen problemer for hundene dette.
Tror de fleste hunder synes det er kjekt med nytt terreng og med litt utfordringer i løypa:

Her er fyllingen. Litt utfordrende for hundene fordi den er bratt på baksiden og med mye stein og annet rask i:

Andre økta var ukjent med en figurant. Da vi kom til starten, stod det en mann på den andre (vanlige) grusveien. Ritva hadde også sett en annen gå inn i skogen der jeg hadde tenkt å sende Isi...
"
"Shit".... bokstavelig talt, skulle vi nå få melding på "dritende-mann"... for det var det vi regnet med at han gjorde. Vi ventet og ventet men han kom ikke tilbake. Da ropte jeg til han andre og spurte hvor kameraten var. Han kom snart fikk jeg vite. Jeg spurte om han var redd hunder men det visste fyren ikke.

Jeg var lei av å vente, Isi ble jo bare mer og mer gira og ble ikke bedre da jeg begynte å rope til han på veien. "Shit" la gå... tenkte jeg og sendte henne på andre siden. Dro langt fram før jeg sendte henne på "mannesiden". Syntes hun var vekk en stund men hun kom tilbake uten melding og uten "brun" snute.. JIPPI, det gikk bra!
Så videre nedover. Må si jeg hadde litt "angst" for at hun skulle finne en ev "mannsjit", men det gjorde hun heldigvis ikke. Hadde ikke vært kjekt for Ronny å belønt henne med godbit da nei...
Til slutt fant vi jo Ronny og hadde fin melding på han. Ritva gikk ut et sted på slutten og Isi fant henne også. Syntes hun jobbet i bra tempo og hun virket pigg og fornøyd :-)

TORSDAG
var jeg på tur ved Dale og gikk oppover "rødmerkeløypa". Der var ganske sorpete ja, der bilene var kjørt innover. Her er "stien" mot marka:
Litt bale å komme seg oppover, men litt oppi lia ble det bedre. Det går fremdeles an å rundere oppover der. Det er på høyre side de har hogget ned - alt - faktisk helt opp til, og lengre enn det gamle pumpehuset. En sorpevei gikk parallelt med stien/midtlinja, men den så mindre sølete ut og for hundene går det nok fint å ta seg over den. Det ligger litt nedfallskvister i hauger her og der, men ikke så mye at terrenget ikke kan brukes.

Det er mye trær her og dette er ikke alt..

Turen gikk opp til Dalevann. Isi fikk seg en velfortjent dukkert eller ti...

Speilbilde i stille vann: