Innstillingen i boks!!!

Isi en annen dag i Vigreskogen

Onsdags kveld fikk jeg og Isi innstilling. Nå er vi klar (rettere sagt, har lov til) å melde oss opp til nye Re prøver!!!
Det var en knallkjekk opptur etter en lang (synes jeg ivertfall) sykdomsperiode for Isi. Det har vært tider jeg har vurdert å førtidspensjonere henne, men nå ser det ut til at vi ivertfall får prøvd oss igjen på prøver i løpet av året ;-)

Selve runderingen (800 m) gikk ganske bra, har sett henne bedre, men også mye verre...
Hun startet veldig flott med et kjempeslag på venstre side, og så videre over på neste. Tror det var 3 blindslag før det første funnet og Isi suste over midtlinja i kjent stil!
Så ser jeg hun jobber med noe et stykke fra midtlinja, hun forsvinner og blir borte en stund. Kommer inn uten melding og jeg får en melding på sambandet, fra figuranten, om at hun har funnet henne og prøvd og prøvd å få tak i bittet uten å lykkes... For en MEGATABBE - av meg... :-((((
Stakkars Isi, hun gjorde jobben sin. Jeg derimot... arrrrrgggggg!!!%#&&&## , jeg var skuffet av meg selv og syntes forferdelig synd på Isi.
Jeg hadde nemlig, på søndag, heist opp bittet da jeg demonstrerte løsbittmelding i retrieverklubben. Det gjør jeg jo aldri ellers og dermed glemte jeg helt å tenke på om bittet var riktig justert da vi startet i dag.
Heldigvis var det kun innstilling og ikke prøve, så jeg justerte bittet ned og sendte henne på ny. Nå kom hun inn med melding :-)
Figuranten lå vel ca 150/200 m fra starten og etter dette gikk vi tomt til ca 700 m. Hun hadde noen få stopper underveis, de tror jeg ikke jeg vil få helt vekk.
Dette kommer nok av at det i sykdomsperioden, har lagt seg noen "uvaner" på repetoaret. Men de fleste slaga var gode, lange og dype.
Hvis noen har noen gode ideèr til hvordan få vekk disse stoppene, tar jeg imot alle gode råd :-)

Det begynte å bli mørkt og den figuranten som lå på ca 500 m gikk hun sannsynligvis over. Jeg sier sannsynligvis, fordi hun hadde vært like i nærheten av denne (gående), men jeg tror ikke hun har hverken sett eller luktet henne. Hun har ivertfall aldri tidligere latt være å melde (når bittet er nede, vel og merke...) og hun ville nok heller ikke ha løpt ut igjen på andre siden etterpå, slik hun gjorde.
Så heldigvis kom tvilen "tiltalte" (Isi og jeg) til gode. På innstilling er det jo utførelsen man ser på, om runderingen er god nok til å kunne klare kravet på en prøve, det er ikke et krav om å finne alle, slik det er på prøver. Det ble derfor mange blindslag fra første til siste figurant, noe jeg syntes hun taklet fint.

På siste strekket, der barnålskogen startet, tok hun litt vel selvstendige avgjørelser. Hun løp over midlinja langt fra meg og jeg syntes det var litt vanskelig å vite eksakt hvor hun haddde vært. Derfor ble det kanskje noen sendinger i samme område hun tidligere hadde vært i, så her fikk jeg noen stopper. Men hun kom seg igang igjen, selv om jeg nok kunne vært flinkere og heller ta et "hjelpeslag" på andre siden, før jeg prøvde på ny.
Det er så lett å se dette når andre trener, men vanskelig å holde hodet kaldt når man trener egen hund... Men hun fant heldigvis siste figurant og vi fikk innstilling - JIPPI!!!