Hadde meldt Isi på til re prøver der for en stund siden. Følte at runderingen hadde løsnet noe og at vi kanskje var klare for å prøve på nytt etter Isi`s sykdomsperiode.
Men det var nok for tidlig... vi strøk på runderingen og det er de samme problemene som hun har hatt helt siden i fjor - hun stopper opp på mange av slaga, vil ikke gå ut skikkelig, jeg må presse, sende på nytt osv.
Noen sa det til meg, allerede før prøven, og andre sa det etter prøven - at hundene vanligvis trenger lengre tid på å "hente seg inn igjen" etter denne typen sykdom.
Den ene av dommerne i Bergen, Harald Rougne, fortalte at også hans hund hadde hatt tyroksinmangel og at det tok nesten et år før den var i slaget igjen for fullt. Han regnet med at han pga dette "mistet" ca 2 år av hundens "tjenestetid".
Isi har gått på medisin siden midten av januar i år og i påsken ble dosen økt, og det er bare 2 mnd siden. Så hun har kanskje ikke hatt nok tid på seg? Jeg vet jo heller ikke hvor lenge hun har vært syk, men så helt klare tegn på at ikke alt var som det skulle, i mars i fjor. Helt tydelig ivertfall, at det "presset" som er på prøver, det takler hun ikke lenger. Kanskje sykdommen har gjort mer "skade" enn jeg har trodd på hennes "mentale tilstand". Læring pågår, ikke minst når ting (les prøverunderingen) blir så ubehagelig og stressende, som det tydeligvis har blitt for Isi.
Hun starter i bra tempo (fotograf Hildur):
Funn (fotograf Hildur):
Påvisning:
Såååå.... hva gjør jeg nå?? Tanken om førtidspensjonering og ny valp har slått meg mer enn en gang i det siste.
Isi er 7 år nå og innimellom går runderingen knallbra og innimellom (oftest på prøver) skikkelig dårlig = hun er for ustabil til å klare prøver/stå på tjenestelista nå.
Når det går dårlig (spesielt på prøver) er hun helt "satt ut" og det er tydelig at dette ikke er noe gøy lenger - vil jeg utsette henne for flere slike opplevelser/prøver?
Skal jeg gi henne mer tid og se hva som skjer til høsten?
Mange spørsmål og flere "utveier"... Kanskje jeg først tar en god, lang sommerferie (fra alt "prøvestyret"), bare koser oss på trening og så ser an hva som skjer til høsten?
Forresten, vi bestod sporet. Oppsøket gikk veldig bra! Slo flott på sporet og durte i vei.
Vi fant 2 gjenstander og slutten, men det var vel det dårligste sporet Isi har gått NOENGANG..... noe som også sier litt om "tilstanden" hennes nå, kontra hvordan hun var tidligere. Så jeg føler egentlig ingen glede ved å ha bestått sporet - er bare trist, fordi jeg vet hvordan hun har vært, også på spor tidligere :-(
Heldigvis har ikke sykdommen gått ut over henne i dagliglivet. Hun er fremdeles matglad, logrende og vil hilse på alt og alle av både store og små (dyr og mennesker). Hun er verdens herligste hund hjemme og på tur, sosial, uredd og GLAD! Får ta det også med i betraktningen/helhetsbildet.
7 kommentarer:
Det var synd Tone, at det ikke gikk veien i runderingen også. Spesielt siden det har gått så bra på treningene i det siste. Du får gi Isi mere tid, slik at medisinen får virke lenger og at hun blir mer stabil. Hun er jo en veldig kjekk hund, og 7 år er ingen alder :). Klæm
Huffda, det var dumt! Jeg er helt enig med deg - ta dere en lang sommerferie fra det å skulle opp til prøver, og se om Isi får tilbake den gamle treningsiveren... For hvis du tenker etter så må du jo også se noen tegn på trening, ikke BARE på prøver? Det er jo ofte sånn at "vanskelige" ting ofte forsterker seg på prøver, og blir mye mer synlige, men de er der okke som...
Syns det va dæ & Isi æ så bilde av i Hildurs blogginnlegg fra prøvan. :)
Det va dumt at det ikkje gikk veien, men æ synes du har en god plan med å veinte litt prøva nu. La Isi få tid på sæ tel å bi skikkelig frisk og i slaget igjæn. Æ trur nu Isi har fleire år i sæ, 7 e ingen alder! Når ho får tatt sæ inn igjæn, ska du se dokker e tabake på lista igjæn. Klæm!
Å så trist å lese, Tone :(
Kan bare ønske deg masse lykke til videre, og håpe dere (Isi) kommer på beina igjen i løpet av sommeren. Har jo forstått at det har gått så bra på treningene i det siste, så dette var virkelig synd.
Gratulerer med bestått spor uansett!
Klem!
Ja, de siste treningene har gått bra. Men tror at assosiasjonen til prøver er blitt negativ, av mange årsaker (noen vet jeg, noen tror jeg jeg vet og det er sikkert også noe jeg ikke vet...).
Selvfølgelig har hun hatt stopper på treninger også, innimellom, en og annen, hun har jo vært ganske syk, men ikke sånn som de er på prøver - og jeg var heller ikke nervøs, så det kan jeg ikke skylde på... Kanskje nervøsiteten min er borte pga alle stryka vi har hatt...??? Kan anbefales hvis du er nervøs... ;-P
Tror det skjedde noe veldig negativt på prøvene i fjor, da hun var nedkjørt både fysisk og mentalt og at denne assosiasjonen er vanskelig å få vekk.
Vi får se, uansett ikke mye å få gjort nå, "skaden" er allerede skjedd. Men hun skal få en sjanse til, i høst, hvis jeg føler hun kan takle det.
Det kan jo være at formen hennes varierer også? Det kan på folk gå lang tid før en klarer å stabilisere og finne rett dose medisin.... Mange mennesker som har sykdommen forteller også om at de opplever å fortsatt ha symptomer selv om prøveverdiene er tilsynelatende normale. Noen må opp i høyere eller lavere blodverdier enn angitt som referanseområde, for å kunne fungere normalt.(øke dosen medisin) Litt verre å finne ut av dette på hunder da.
Hvor ofte skal Isi sjekke verdiene?
Isi klarer nok dette til høsten når hun har gått på medisin en stund, hun viste i starten at hun kan og finner gjør hun og, hun hadde bare en dårlig dag på jobb,du kom deg gjennom sporet,så no tar du ferie og kommer sterkt tilbake med Isi :-)
klem fra
Hildur
ps jeg har flere bilder av deg og Isi på lur :-)
Legg inn en kommentar