SARDA samling 2010

Så var det igjen klart for en ny samling med instruktører fra SARDA Lakes ( Search and Rescue Dog Association). De holder til i et distrikt litt nord i england, Lake district.

Det er tre store forskjeller på hvordan de og vi i NRH driver/trener i organisasjonen.

1.
De er, i tillegg til å være hundeførere, også medlemmer av et større redningsteam ( mountain rescue team recognised by the Lake District Search and Mountain Rescue Association (LDSMRA)).
Det betyr at de er med på alle slags redningsoperasjoner (også uten at hunden søker) som feks å frakte folk ut av fjellet, å klatre etter folk som sitter fast på fjellhyller, osv - som en blanding av det arbeidet røde kors og NRH gjør. De er også derfor gode førstehjelpere og har kurs/kompetanse til feks å sette medisin via sprøyter ol, samt det å holde seg "i live" i fjellområder i all slags vær/årstider. Hundene trenes på både barmark og i snøskred.

2.
De har egne figuranter som ikke trener hund. Alle som vil starte å trene opp hunden sin til redningshund, må først være figurant over en tid. Tiden kan variere fra ca 3 måneder til opp mot to år. Noen er figuranter hele tiden, for de liker å være ute og har ikke planer om å starte med hund selv. Dette sparer hundeførerne for mye tid og det er enklere å planlegge. Dette er spesielt effektivt fordi de ofte sender figurantene sine opp langt til fjells. Da blir figurantene der oppe hele dagen og en etter en av hundene kommer for å finne dem. Uten disse frivillige figurantene, ville mye tid gått vekk hvis de i tillegg skulle gått opp/ned fjellsidene for å hente/føre egen hund/figurere for de andre.

3.
Leteaksjonene foregår mest i store fjellområder der det er mange som går seg vill eller setter seg "fast" pga mørke og/eller terrenget. Den søkemetoden de bruker er likt vårt "Fritt søk". Store og bratte teiger dekkes av raske border collier som er trent til kun å løpe langt fra føreren.
Ca 90% av hundene er bordercollier. De hundene er raske og er avlet for å løpe langt vekk (på leting etter sau).
De trener verken rundering eller spor. Men i teigsøket styrer de hundene med kroppen og andre tegn (armer/stemme). De bruker kun halsmelding, der hunden pendler mellom figurant/funn og fører og halser hos begge.


Så over til langhelga vår med disse instruktørene på besøk.

Vi hadde leid hytta på Tjørn også denne gangen. Da instruktører fra SARDA Lakes var her i 2008 sa de at terrenget var ganske likt i noen av de stedene de trente. De liker de bratte fjellsidene og de store steinene/steinblokkene.

Jeg startet hjemmefra tidlig onsdag og var fremme ca kl 14.00. Været var flott med sol og værmeldingen lovet oss sol nesten hele resten av uka!!!
Slapp heldigvis unna all langhelgskøen. Da jeg kom, var allerede Line på plass. Der hadde hun vært siden kl 9 om morgenen. Hun trodde vi skulle starte kl 10 onsdag - og hadde tatt feil dag. Bedre å være for tidlig enn for sein Line :-)
Etter litt utpakking osv gikk vi en liten times tur og etterhvert kom flere og flere deltakere.
Instruktørene kom "standsmessig" i hver sin bil.... (vi har jo bare tosetere hele gjengen...) i 19 tiden.
Instruktørene var Kaz Frith (som også var her sist), Mick Guy (deres training officer) og Olly Benson (en av deres nyeste hundeførere, som skulle fungere som observatør og instruktør "under oppsyn" av en av de andre).

Mick (fotograf Alena):

Mick forteller(fotograf Alena):

Kaz og Olly(fotograf Alena):

Etter middag holdt instruktørene et flott foredrag om sin organisasjon og sitt trenings/godkjenningsopplegg, med lysbildeshow og videoer.

Samlingens yngste, lille søte Diesel, den nye jaktlabradoren til Kent og Jannice.
Den fikk masse super sosialisering og miljøtrening:

Torsdag våknet vi opp til lettskyet fint vær og en liten bris. Nydelig treningsvær, selv om vi kunne ønsket oss litt mer vind, men det økte på litt utover dagen.

Jeg og Isi deltok på A laget, sammen med Sylvelin, Bjørn, Kristin M, Helen (torsdagen) og John. Instruktøren vår var Mick, en kunnspsrik og hyggelig mann som villig delte sin kunnskap med oss.
Vi stallet opp hundene ute, så sekken oppover mot Trollarinda var temmelig tung... men når vi er mange som trener samme moment, er det utrolig effektivt å kunne stalle opp hundene våre i nærheten av søkeområdet. Spesielt når det er 15 minutt ned til bilene/hytta.

Vi er på vei oppover:

Helen og Mick:

Første søk var i haugene litt nedenfor "Trollarindaskråningen". Vi visste ca hvor figurantene lå og fikk utdelt søkeområde. Mick spurte hvor lang tid jeg trodde det ville ta å søke dette området. Jeg tok i betraktning at det var lite vind og at den kunne veksle litt, så jeg sa ca 30 minutt. Vi brukte 14 minutt...

Isi fikk ferten av første figurant etter kun få minutt og jobbet seg flott fram mot denne.
Det var Helen og hun lå vel ca 200 m fra der vi startet. Neste fig var Kristin og hun lå lavere og på et mer lunefullt sted, ift vind. Men Isi slo fint på henne, men var noe nærmere enn første figurant.

Ser at Isi, som jo omtrent bare har trent rundering siden i fjor høst..., går mye nærere meg enn hun gjorde tidligere. Hun stopper også ofte og ser på meg og kommer også ofte inn til meg, før hun løper ut igjen.
Tror nok at all runderingen er grunnen til dette, for hun var mer selvstendig tidligere. Det som er positivt er at hun jobber hele tiden og på den minste lille fertslukt så tar hun avgårde, gjerne flere hundre meter, og da hverken snur hun seg eller annet - veldig bra!

Mist halser på meg:

Lunsj i finværet for "The A team":

Funn:

Isi har funnet Mick og jakter på et pipedyr:

Det blir for omfattende å beskrive hver dag/økt...men vi fikk utrolig mange kjekke overværsøk, de fleste i bratte og steinete områder. Blant annet var vi en hel dag i fjellsiden mot toppen på Trollarinda. Alle som har vært der vet at den skrånigen er BRATT!
Vi hadde også søk i fjellsiden opp mot Nonsfjellet, det var utfordrende, men hundene jobbet bra oppover.

Mick forteller om en demo John og Odin skal gjøre for alle:

Søketeigen vår på lørdagen....

Her er det ring rundt der Odin har funnet Olly.
Like nedenfor et kryss og der var John for meg etterpå:

Funn av John langt oppunder Nonsfjellet:

Isi har ferten av Mick på ei fjellhylle, like til venstre for der hun løper nå. Hun brukte laaang tid på å lokalisere ham, løp rundt og rundt knausen/fjellhylla han lå på:
Her er det en rød ring rundt der Mick ligger:

Isi fant Mick på ei lita fjellhylle, høyt oppe i Nonsfjellet.
Hun kom ikke opp til ham, så jeg dyttet henne opp:

Mick utfordret oss også på å la oss fortelle om hvilken strategi vi ville bruke, og hvis vi forandret på den underveis, måtte vi kontakte ham og fortelle hvorfor. Veldig nyttig - og litt vanskelig å gjøre på engelsk...

Mick (og de andre to instruktørene), var veldig flinke til å se hunden/førers sterke sider og gi positive tilbakemeldinger. Men de var også ærlige ift svakere sider og de ting vi burde jobbe mer med.

Line var med oss en økt som figurant. Hun fikk raskt stempelet som "super-body" :
(superfigurant)

Jeg fikk feks tilbakemeldinger på at min strategi var veldig god, jeg og Isi var et bra team, vi dekket terrenget bra, hun hadde gode markeringer og gode meldinger.
Der Isi går seinest og mest nær meg, er i steinurer eller i bratte opp/nedoverbakker med mange hull/steiner under lyngen. I lettere partier løper hun mer og lengre fra meg, også opp/nedoverbakker) men jeg kan alltid stole på at hvis hun kjenner fert så løper hun og gir seg ikke før figuranten er funnet ;-). Jeg kan jobbe mer med å få henne til å løpe/søke lengre fra meg ("extend the invisible lead").

Noen koser seg i sola:

Om kveldene hadde vi det også morsomt. God mat og mye humor blandt deltakerne og ikke minst blant instruktørene, bidro til en veldig god stemning.

Kaz deler ut gaver til oss:

Vi fikk pins, klistremerke, nøkkelhalsbånd:

Og litt morsomheter måtte vi finne på, på instruktørenes "bekostning"..he..he.. Blandt annet fikk Kaz besøk av "sin egen" politimann på fredagen. Hun hadde vært litt "stor i kjeften" kvelden før og fortalt hvor mye hun likte politimenn osv... Hun har jo selv vært i politiet, så det er vel grunnen??
Godt med gode kontakter, så vi fikk faktisk en politimann til å komme innom oss og Kaz fikk gjette på hvem det var som var "på besøk":


Og på lørdagskvelden fikk Olly sin første runderingsprøve (som hund), med Kaz som hundefører. Vi gjemte sekker med små "presanger" inni, samt en skadet person (takk Alena - glimrende jobb). Han fant alle sekkene og bestod runderingen.

Kaz og Olly har fått på utstyret og får nå en kjapp innføring i rundering:

Litt tørrtrening på melding før prøven:

Vi er snart igang (fotograf Kjetil):

"Runderingsprøven" er igang:

Olly kommer med melding - funn:

Påvisning:

Funn:

Den skadde personen er funnet:

Den skadede bæres opp av "hunden Olly":

Prøven ble bestått:

Tror aldri jeg har ledd så godt som da Olly spratt rundt i lyngen, med trekanter og bringkobbel på...

Søndag, siste dagen, våknet vi til regn og tåke. Det var en liten nedtur etter alle de flotte dagene.
Vi skulle ha en liten øvelse denne dagen og Mick gikk for å gjemme seg i et gitt område av Øykjarfjellet.
Vi delte området inn i 4 mindre deler og hver ekvipasje fikk sitt litte område. Etter 50 minutt i søk gjør Isi funn av Mick, som lå under en stor stein i ei lita steinur. Vi måtte ganske nær ham, for han hadde lagt seg et sted med lite/ingen vind - noe som var planen hans... Det var en liten "dal" mellom to høye topper og jeg skjønte at jeg måtte inn i dalen for å få dekket den skikkelig. Jeg stod akkuratt og snakket med Sylvelin på radioen da jeg ser at Isi står ved meg med melding i munnen... Hun løper ikke mer enn 10 m og der var han ;-). Alle fikk etterpå komme opp og gjøre funn. Vi avsluttet dagen der og det var helt ok, for både hundene og vi var trøtte etter 4 dager med hard trening og "løping" opp og ned fjellsider.

Tusen takk alle sammen, for en SUPER helg med masse god trening, sosiale og gøyale kvelder og ikke minst var det kjekt å bli kjent med "de nye" fra vest Agder.

John og Kristin på vei tilbake etter øvelsen:

Her er spologgen, John er lilla (helt til venstre), så er jeg blå, Sylvelin grønn og Kristin rosa nede ved vannet (fikk ikke inn hennes sporlogg).
Hovedvindretning fra vest/opp dalen fra vannet - se pil):

Flere bilder her.