Dermed ble det satt igang diverse aktiviteter her... kontakte jobben, lage matpakke, sette klar vann osv osv. Måtte tidlig opp, kl 05.45.... for vi skulle møte på Bømlo kl 09.00. Ola og jeg dro avgårde tidlig, vi satt på ferja ved Mortavika kl 07.00. Bjørn og Krissi kom litt utpå formiddagen og Frode D, Aud og Kaare kom mandag kveld. I tillegg var Katrine, Leif og Bente fra Hordaland med denne dagen/kvelden.
Vi ble etterhvert transportert ut til endel øyer som skulle avsøkes før det ble satt inn manngard. Selve båtturen gikk fint, Isi er vant til båtkjøring.
Her er Ola, Katrine og Leif i den store båten som fraktet oss ut til første søk.
Hundene må takle å sitte tett sammen. Her i båten var det 3 hannhunder og ei tispe:
Bente med flatten sin Prins:
Ola og Leo:
Katrine med Crusader og Leif med flatten Zappo:
Her er Isi i båten. Det var retrievernes dag denne morgenen... 3 flatter og en golden:
Ved denne første øya, var kajakken til den savnede funnet, så her ble søkt både søndag med hund og av oss mandagen. I tillegg gikk også røde kors manngard her etter at vi var ferdige.
I ko var de nøye på at manngarden ikke skulle inn i terrenget før hundene var ferdige - veldig bra!
Terreng ble fordelt og hvilket terreng... De som har vært på Bømlo vet hvordan det er her. Ola og jeg skulle dele nordenden og Katrine og Leif delte sørenden.
Etter kun få timer var både mine og Isi sine bein klare for en liten pause... Da jeg så på gpsèn trodde jeg ikke mine egne øyne når jeg så vi bare hadde gått 2,5 km. Det føltes som 2,5 mil. Gpsèn viste en gjennomsnittshastighet på 1,2 km/time - det er godt gjort å gå så seint, er det ikke?? Nå måtte jeg også relativt ofte stoppe opp og kikke i og utover sjøen, og alle stopp drar jo ned gjennomsnittstiden.
Det var veldig, veldig ulendt terreng, masse halvhøy vegetasjon, mest lyng og einerbusker, under var det steiner og huller. Så det ble endel (vel - masse) høye kneløft. Isi måtte hoppe framover mesteparten av tiden og både hun og jeg fikk skrubbsår etter fall nedi hull. Vi tok det rolig og forsiktig. De gangene Isi prøvde å løpe litt, dumpa hun nedi hull eller måtte rygge ut fra et tett buskas hun ikke kom igjennom. Når det i tillegg var masse skrenter og klatreknauser så er det ikke rart at vi brukte utrolig lang tid på korte avstander. Men på tross av dette jobbet Isi bra. Vi tok endel små pustepauser, drikkepauser og avkjølingspauser. Det ble ganske varmt etterhvert. Isi hadde jo sjøen også å kjøle seg ned i, samt noen myrhull - på bildet under var hun nede ved sjøen (jeg sendte henne i søk ned en bratt skråning), hun tok et bad mens hun var der og da hun badet, hoppet en fisk et stykke uti. Jeg så den godt der jeg stod endel høyere. Hun hørte plasket og la på svøm.... tenkte vel "ball" eller "pinne":
Da vi etter noen timer var ferdige med vår del, tok vi en pause ved kaien mens vi ventet på skyss tilbake til ko. En kjekk liten gummibåt kom, men alle hundene fikk plass i denne også. De var flinke.
Isi venter på å få gå ombord:
Etter en liten pause i ko, fikk vi nytt område å søke i. Her var det ikke mindre ulendt.... Vi skulle konsentrere oss om sjølinja, stier (hvor var de liksom...), steder der folk kunne ta seg fram (jo det var noen), hytter, sjøhus ol. Jeg og Katrine kjørte bil dit, det var ei halvøy. Snakket med lokalbefolkningen, noen av dem, som stod utenfor et hus vi kom til. Fikk litt tips ift hvor langt vi kunne kjøre bilene, samt hvor det var greiest å ta seg ned i terrenget. De ristet bare på hodet når de hørte hvor vi skulle... tett, tett og masse knauser. Her gjalt det å huske hva ko hadde sagt var prioområder.
Etter 1,5 time med klatring og balansering på steiner var vi igjen nesten ved bilen. Men der møtte vi "veggen", bokstavelig talt... Vi var bare 60 m fra bilene viste gpsèn men måtte gå langs fjellveggen for om mulig å finne et egnet sted å komme opp. Alternativet var å gå omtrent samme vei tilbake som vi gikk inn i terrenget. Heldigvis ante jeg muligheten til å komme over for både Isi og meg. Dyttet Isi foran meg og klatret så selv etter. Puhh.. vi kom opp til slutt men brukte vel 15 minutt på de 60 metrene.
Hadde snakket med Katrine på telefonen og hun var ferdig og ventet ved bilen. Da kom jeg på å spørre henne om hun kunne legge seg ut som figurant for Isi. Greit å få funn etter mange slitsomme timer og ikke minst, få sjekke at meldingen sitter når hun er skikkelig trøtt. Så trøtt som hun var nå, har hun vel ikke vært på trening når vi "sjekker" meldingen.
Vi var ganske nært da Isi fikk ferten av Katrine. Vi kom nemlig opp fra skrenten litt "feil" ift hvor Katrine la seg ut. Hun hadde jo ikke peiling på hvor vi kom fra, for vi så jo ingenting for bare trær/skrenter.
Men Isi slo på henne og løp bort, tok bittet og kom til meg. Jeg stod bare 10 m borte. Så fikk hun en velfortjent pølsebit eller to. Det var deilig å sette seg i bilen og kjøre til rødekorshuset og få seg litt mat.
Kl 18.00 kjørte vi trøtte hjemover, med visshet om at nye "friske" og uthvilte ekvipasjer var på vei.
Tirsdag ble den savnede mannen dessverre funnet død av dykkere, like ved der kajakken ble funnet lørdag kveld.
Her er Krissi og Snuppa kommet med i Bømlo-nytt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar