Isi og jeg gjorde funn i Søgne

Lørdag formiddag, mens Paul og jeg dømte A prøver kom det telefon fra politiet i Agder, de trengte hundeekvipasjer i Søgneområdet, like ved Kristiansand. Ei jente på 24 år var savnet. Paul (BA) fikk delegert oppdraget videre til BA i vest agder, Kent, og han trommet sammen de tre redningshundene i Vest Agder. De gjorde en formidabel innsats utover ettermiddagen og kvelden, de søkte i ca 6 timer. Det ble så vurdert nattsøk og siden hundene i vestagder måtte hvile gikk det en forespørsel hit om hvem som kunne komme lørdag natt og ev fra søndag morgen.
Jeg var den som kunne reise lørdagskvelden og kl 22 var jeg i bilen på vei sørover. Etter nesten 3,5 time var jeg framme i Søgne. Fikk en varm velkomst av Røde kors folka som informerte meg om saken og jeg fikk utdelt søkeoppdraget.  
Røde kors hadde allerede en patrulje ute, men ville ikke la dem gå i terrenget når de visste det kom en hundeekvipasje! Det var jo veldig kjekt å høre, for det skaper ofte litt utfordringer for oss, når det er andre letemannskaper i samme område som vi er i.
Så de satt på lyttepost i et område der det tidligere var hørt lyder man ikke helt visste hva var. De skulle samarbeide med meg etterhvert, i tilfelle de hørte noe. Det var bra forhold til lyttepost, stille og mørkt - så det var virkelig et sjakktrekk denne natta!!!

Jeg fikk med meg en som viste meg hvor stien begynte og så la vi i vei i mørket, Isi og jeg. Etter en stund fikk jeg kontakt med røde kors gutta som satt på en kolle. De så lyset mitt og vi pratet litt og jeg fant etterhvert ut hvor de var. Var litt usikker på om Isi ville "få dem i nesa" når vi fortsatte, men "min sti" dreide rett etterpå litt vekk derfra så det gikk fint.

Etter en liten stund til, fikk jeg beskjed om at de hadde hørt lyder fra et område i nærheten. Jeg gikk i den retningen og en stor og bratt kolle dukket opp. Det ville kanskje ta for lang tid å gå rundt og prøve å finne en bedre vei opp, så jeg sendte Isi oppover mens jeg prøvde å finne en lettere vei selv. Endelig fikk jeg brukt for det jeg har trent mye på, nemlig å sende Isi opp bratte bakker, jo brattere jo bedre... Og på trening venter det alltid en figurant med belønning, på toppen. Det var derfor ikke vanskelig å få Isi til å løpe oppover her. Så takk til alle dere som har vært figuranter for Isi, dere er også delaktige i at dette gikk bra  :-)

Da hun litt etterpå kom med melding om at hun hadde funnet noen/noe, trodde jeg at hjertet skulle stoppe... og jeg klatret så raskt jeg kunne oppover den bratte bakken, som var full av store steiner og nedblåste trær, Isi dro meg oppover, men det var så ulendt at jeg måtte slippe lina for å holde meg fast. Da jeg kommer lengre opp ser jeg den savnede, jeg løper bort og får tatt meg av henne. En utrolig glede å se at hun var i live.

Fra da av gikk alt veldig fort. Det var en super raskt spurt av de to røde-korsgutta som satt på lytteposten ca 150 m vekk da jeg kalte dem opp på radioen og meldte om funn.
Og ca 20 minutt etterpå var en hel røde kors"bøling" (ca 10 -12 stk) framme med båre og tepper - utrolig raskt! De hadde nemlig sovet i et nabobygg ovenfor ko, og var blitt vekket da meldingen om funnet kom. Det var også veldig bra, at det var så mange av dem i nærheten, det var nattas andre sjakktrekk.
Det måtte 8 stk til for å få ned båra, på de bratteste partiene.Hadde aldri trodd de skulle greie det så raskt og smidig. Utrolig bra jobba!

Da røde kors var kommet på plass og overtatt, fikk jeg endelig tid til å tenke på Isi. Hun klarte seg fint, satt et stykke borte og tittet på all aktiviteten. Jeg er utrolig stolt av og glad i den hunden!!! Et godt utført arbeid hadde hun gjort, i et bratt og vanskelig terreng.