søndag 23. februar 2014

Gjenstander.... gjenstander.... gjenstander!

Den siste uke er det gjenstander jeg har fokusert på i treningen med Emma. Greit å trene på slike ting når man ikke har vært i form pga forkjølelse i flere uker...

Og det var nødvendig å trene på nå, mest pga sporsøket. Emme er rask og drar mye i lina når hun sporer. Hun kobler inn firhjultrekket og har en motivasjon som ikke "ligner grisen"...
Kjekt med motivasjon, men greit hvis jeg kan gå bak i sporet uten å risikere "liv og lemmer" også...

Gjenstander i sporet, som hun synes det er gøy å apportere, vil forhåpentligvis gjøre at hun ikke bare raser avgårde. Jeg har til nå brukt godbiter i sporet (i hvert fotspor tidligere, men også depoer innimellom, like før vinkler oa vanskeligheter).
Gjenstandsapportering utenom sporet har vi trent på lenge, men ikke gjort så mye mer enn at hun apporterer alle slags gjenstander fra min hånd, fra bakken, fra gress, gjemt i gress/lyng osv. Har også trent på å komme inn til meg med dem (fra kort avstand).
Før jul testet jeg og la en gjenstand i sporet, etpar ganger. Ene gangen tror jeg hun tok den, men den andre gangen (og tredje) stoppet hun bare såvidt før hun durte videre.... Da la jeg ikke flere gjenstander i sporet. Fikk jobbe med dem utenfor sporet. Og nå i februar har jeg satt inn giret og fått trent mye på akkuratt dette.

Alle disse (ca 40 stk) har Emma apportert i ulike spor og felt denne helga:


Som jeg skrev i forrige innlegg, så har jeg jobbet med å legge ut små "minispor" som stopper opp og i slutten ligger en gjenstand. Herfra går det ikke noe spor videre. De første gangene lette hun etter spor videre, jeg kortet inn lina slik at hun ikke raste rundt i skogen...  og ventet til hun tok gjenstanden og belønnet umiddelbart. Dvs jeg krevde ikke at hun kom inn med den, bare at hun tok den i munnen. Etterhvert drøyet jeg belønningen og da kom hun inn. Hun har trent mye på å komme inn med gjenstander utenfor sporet, men i selve sporet var dette utrolig vanskelig for henne...  lysten til å ville spore videre er STOR - VELDIG STOR!!!
Jeg tror ikke det er lysten på å finne en slutt/belønning som  driver henne. Vi har nesten ikke hatt belønninger i sporene, kun i noen få litt lengre skoggspor. I de fleste spora har belønningen kommet fra meg og nå i det siste, kun små gjenstander som slutt, som belønnes max!

Feltsøket er jo også gjenstander som skal inn. Her opplever jeg ikke at det er en like stor utfordring for henne, som det er i sporet. I feltet er det jo ikke noe videre fert, annet enn innenfor feltet. Her har jeg nå de siste dagene lagt ut korridorer på ca 10 x 30 m med to små gjenstander. Hun kommer direkte inn med gjenstandene hun finner og er lett å få ut igjen, uten påvirknng. Har ikke brukt påvirkning overhode. Hun har aldri sett at jeg har gått ut og gjemt gjenstandene. Lysten og evnen til å søke felt "ligger der" bare. Slik det er med gode jaktretrievere!
Da hun var liten valp så hun etpar ganger at jeg gjemte en tennisball. Det er det eneste hun har "sett". Hun var da så ivrig at jeg faktisk ble litt "redd" for at hun bare ville søke etter tennisballer og ikke etter små gjenstander...
Derfor har jeg ikke trent feltsøk siden da, kun jobbet med å gjøre små gjenstander kjekke, bære dem, finne dem, komme inn med dem, men alt i nærheten av meg og med bra belønning. Nå bruker jeg godbit og tennisballer og det funker bra! Hun leter ikke lengre etter tennisballene ute i feltet - hun vet hun får dem når hun kommer inn med gjenstandene.

Lørdag la jeg to korridorer, og for første gang med tre gjenstander i hver. To gjenstander langt ute og en nærmere, ca 10 - 15 m ut. Jeg henger små sløyfer der gjenstandene er, slik at jeg skal kunne se om hun går over dem/ikke vil ta dem. Men sannelig tok hun alle. Og når hun finner en, tverrsnur hun og  kommer i full fart inn. Så all "terpingen" på å forstå hva hun skal gjøre med gjenstander hun finner, har virkelig vært gull verd, selv om vi ikke har trent felt. Det viktigste er grunnlaget, ikke å få ferdig øvelse fortest mulig! Grunnmuren må bygges solid nok ellers er faren stor for at  "huset" raser sammen senere.

I sporet derimot.... I spor har hun bare lyst å gå...gå...gå... Har ikke tid til gjenstander må vite, vil videre...videre...
Lørdag, etter ei uke med mye trening på 2-3 m "inn/ut spor" m gjenstand i slutten og ikke noe spor etter den, ville jeg teste om hun hadde lært noe.

La totalt 2 spor på ca 50 m. Det var ca 8 gjenstander i hvert spor. Det lå en gjenstand helt i starten og hun fikk ikke gå før hun apporterte den... så da var det bare å vente... Og det måtte jeg, men ikke så lenge som jeg hadde trodd! Belønning! Så videre, 5-6 m så ny gjenstand. Samme skjedde, jeg måtte vente - dvs holde igjen, men heller ikke så mye/lenge som jeg var redd for. Hun har tydeligvis fått med seg noe i de småsporene der det kun var en gjenstand og ikke spor videre. Noen dager hadde hun 4-6 slike småspor.
Andre forsøket lørdag, på 50 m spor m mange gjenstander gikk bedre enn det første, så læring pågår!

Søndag, etter 2 timers tur og lek i Hundeskogen, tenkte jeg at intensiteten ville være litt lavere. Men neida, her er motivasjonen på topp, når man skal jobbe! En herlig innstilling!

Søndagstur med Bente og Elliot. 
Tjolahopp en herlig goldengutt med mye fart og futt:


Og i dag så jeg virkelig at treningen bærer frukter. Vi startet med etpar apporter like utenfor bilen, bare for å minne henne på at små gjenstander som finnes og bringes til meg, er superkult!
Så hadde hun to 4 m spor, med en gjenstand, uten spor videre. Disse to gikk veldig bra! Dermed prøvde vi oss på et 50 m langt med 9 gjenstander i! Det gikk over all forventning. Dette var spor 3 (av denne typen) og hun tok opp hver gjenstand uten at jeg måtte holde henne igjen! Kun en gang måtte jeg vente litt før hun kom inn. Og om hun ikke akkuratt tverrsnudde på alle (hun ville nok aller helst bare gå videre...), så kom hun inn og fikk SUPERBELØNNING med tennisball og godbiter! Nå er jeg sikker på at dette går bra! Hun er så lærevillig at når vi bare får repetert dette en 8 - 10 spor (50 m med maaaaaaange gjenstander), så vil dette være "i boks".

Jeg skal også trene på såkalte "plukkepauser" i lengre spor. Da tar vi en pause midt i sporet, der vi øver apportering av gjenstander. Det gir hunden erfaring i at det er helt ok, ja faktisk ganske gøy å apportere selv om det ligger et spor og frister.  

Vi fortsetter med dette en ukes tid eller to og ser så hvor vi er da :-) Det gøyeste med å trene Emma er at hun er så utrolig lettlært! Etpar gode repetisjoner og hun tar poenget! Herlig! Men viktig å ikke gå for fort fram. Ferdige øvelser er ikke viktig for meg, det kommer når det kommer - har ikke laget en tidsplan engang...  :-P   Det viktigste er at grunnmuren bygges sakte men sikkert, stein på stein.




2 kommentarer:

Kristin sa...

Morsomt å ha en hund med så stor søkslyst da! Men ser utfordringene i sporet ja :)

Tone sa...

Ja, det er gøy med stor søksiver. Må bare få henne inn på tanken om hvor gøy det er med gjenstander i sporet også!!! Vi er godt på vei heldigvis, så det lover bra! Men det var nok på tide å ta tak i dette nå :-)