Denne kvelden ville jeg at Emma, for første gang, skulle prøve en tilnærmet full rundering med melding. Det ble funn på begge sider og figurantene ute på 50 m. Ingen momenttrening først, rett på "full melding" (med løsbitt).
Vi runderte i storskogen, der er mye kvist og kvast, så hundene må forsere endel hindringer på vei ut og ikke minst inn ( når de holder bittet).
De to første funna ville jeg skulle være "lette", dvs da satt figuranten og holdt bittet i hendene foran seg, ned mot bakken.
Hun fant figuranten, tok bittet og kom inn. Da hun kom inn til midtlinja fikk hun ferten av sporet til figuranten på andre siden og dermed slapp hun bittet... Da ble det å gjøre alt på nytt... Men jeg må være streng her. Bittet skal ikke slippes og det har heldigvis ikke skjedd mange gangene.
Andre gangen gikk det flott, brydde seg ikke om forstyrrende fert, hun avleverte fint, holdt til jeg sa "vis", da er det full fart ut til figuranten igjen.
De neste funna gikk kjempebra. Gode slag, framdrift, figurantene liggende på bakken og løsbittet likeså. Hun fant hver gang, tok bittet raskt og returnerte til meg. Og selv om figurantene også lå med fjeset opp, løp hun rett inn istedenfor å prøve å slikke dem i fjeset! Hun holdt fast helt til jeg sa "vis" - alt gikk helt perfekt!
De to siste funna ( av 6-7 funn) begynte hun nok å bli litt sliten i hodet... Hun gjorde alt bra, men da jeg sa "vis", fòr hun ikke ut på påvisning, men startet litt nølende, så jeg sa "vis" en gang til, og da "løsnet" det. Jeg får følge med om dette er noe hun gjør flere ganger, og ev ta noen grep da, det er første gang jeg har sett det nå i kveld. Sannsynligheten er stor for at hun bare begynte å bli sliten, siden dette var en "ny" setting/nye momenter.
Stoppet da, men tok et moment helt til slutt. Inn fra figurant (på bare 10- 15 m) med bittet og så "vis". Det er også nødvendig å trene på melding når hundene begynner å bli slitne i "hodet", men for å sikre at det blir vellykket, denne første gangen med full melding/rundering, ble det bare tatt et moment. Men etter min mening, det viktigste momentet, nemlig å komme inn og holde fast bittet til jeg sier "vis"!
På vei inn ser jeg at bittet dyttes ut av munnen hennes av en kvist, hun bråsnur og plukker det rett opp igjen, og det er bra og når det skjer slike uhell, er det helt ok å si "vis" når hun kommer inn. Ivertfall siden jeg ser at hun bråsnur i samme sekund som bittet dyttes ut. Hadde hun begynt å gjøre andre ting da (snuse eller lign), da hadde jeg ikke godtatt det, og hun måtte ha gjort øvelsen på nytt.
Ser også at nå når figuranten var mye nærmere (vi kunne se henne), så har hun lettere for å prøve å tyvstarte. Hun satt "på vippen", men ventet på kommando. Men hun har mer "ro i rumpa" når figuranten er på 50 m.
Veldig fornøyd med lille snuppa i kveld! Meldingen begynner virkelig å bli bra nå! Men nå begynner generaliseringen ift full melding og rundering: i ulike terreng, gradvis flere funn/repetisjoner, variere funn og blindslag og alt med løsbitt. Vet ikke når jeg prøver med fastbittet, men det har ingen hast...
Gry og Silja bruker fastbittet som løsbitt:
Et bilde fra Vigreskogen i februar, da hadde vi nettopp begynt med løsbittmeldingen:
Her fra trinn 1, hun sitter hos meg med bittet, må holde fast og vente på "Vis" kommando
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar