8 timer gammelt spor

Isi er demonstrasjonshund på løsbittmelding.
Full fart på vei inn fra figuranten.
Foto: Aud Venke

Søndag, etter å ha "mistet" 1 god times søvn... var jeg tidlig på Sviland for å hjelpe retrieverklubb-gjengen med runderingen. Da jeg luftet Isi la jeg samtidig ut et spor i den høye skogen, som jeg tenkte å gå senere.

Sporet lå i ca 8 timer og gikk veldig bra. Isi slo direkte der jeg hadde gått ut i terrenget fra grusveien og hun fulgte sporet opp gjennom gress og lyngpartiet. Da vi kom over i barnålterrenget gikk det også veldig fint, selv om sporet var gammelt. Hun fulgte stort sett akuratt der jeg hadde gått og der jeg hadde "sikkzakket" litt gikk hun bare tvers gjennom og fant utgangen på andre siden.


Da vi kom ut på marka på oppsiden av skogen, regnet jeg med litt vansker. Det var nemlig "hevda" der oppe og lukta skikkelig vondt... I starten gikk det bra, men ca midt på marka sleit Isi litt. Det luktet ikkje godt, hun fant sporet litt her og litt der, så vi kom oss fremover. Hun fant gjenstanden som lå der. Heldigvis var vi ikke så lenge oppå her, og da sporet gikk videre nedover traktorveien drog hun godt på igjen. Hun fant akuratt der jeg hadde vinklet av traktorveien og fulgte fint nedover marka. Her gikk hun litt sekundert, ser jeg i etterkant (på gpsèn). Fant slutten like før skogen/grusveien. Hun fant også alle gjenstandene (5).

1 RE sporet bestått!!!

Bildet er tatt av Kristin Uleberg. Jeg og Isi på vei til sporet.

I dag var det prøver og jeg og Isi bestod sporet, men strøyk på runderingen.

Sporet: Det gikk veldig bra. Vi tok oppsøk langs en sti i Vigreskogen. Isi slo kontant på sporet og jeg fikk "god tur"!
Det gikk "på skinner"..., vi hadde ikke noe trøbbel underveis, fant 4 av 4 gjenstander og slutten (en rompetaske). Brukte 20 minutter fra vi startet oppsøket til vi var i mål. Kristin U lå i slutten og lurte på om vi hadde sprunget...? Men det hadde vi ikke, det gikk bare veldig bra hele tiden, ingen sportap! Det er jeg veldig fornøyd med, for i Vigreskogen er det mye rådyr...

Runderingen gikk ikke så bra. Vi fant alle 3 figurantene og brukte ca 35 minutter, men Isi stoppet for mye og jeg måtte presse henne en god del.
Hvorfor hun gikk så dårlig aner jeg ikke... Men jeg var ikke overasket over at jeg strøyk, etterhvert som jeg så hvordan hun runderte i dag.

Det som var positivt var at JEG ikke var særlig nervøs i dag. Ved tidligere prøver har beina knapt bært meg... og jeg har gjort mye rart... Hvorfor jeg ikke var nervøs vet jeg heller ikke sikkert. Men følte vel at vi hadde kontroll på øvelsene og at Isi kunne dette bra. Og hun kan jo rundere mye bedre enn dette, det får være trøsten. Men kipt at det gikk dårlig akkuratt i dag.

Det andre som var positivt, ved runderingsprøven, var at Isi ikke feilmeldte. Det har hun gjort ved tidligere prøver, spesielt på første og/eller andre slaget. Ser heldigvis ut til at jeg har funnet "oppskriften" på å få dette "stress-symptomet" vekk :-)
Hun hadde også veldig fine meldinger. Første figurant var oppe i tre på ca 300 m, vis a vis "rådyrplassen". Jeg så hun jobbet og jobbet og hun hadde øyekontakt med Trond før hun meldte. Fin påvisning. Neste figurant var Ghita, gående på ca 700 m. Også her fin melding og påvisning.

Bildet er tatt av Kristin Uleberg:

Siste figurant, Frode D, var gjemt inni en jervenduk på ca 800 m. Han hadde hørt Isi litt tidligere, på forrige slag på den siden, og hun hadde noen ordentlig lange slag fremover innimellom, der hun kom inn til midtlinja langt fremme. Vet fra erfaring at der hun har vært tidligere er hun vanskelig å få ut igjen. Men når hun løper så langt fremover så kan jeg ikke følge på og hun blir nødt til å gå ut igjen i terreng der hun har vært... Jeg har heller ikke kontroll på hvor hun har dekket når hun løper slik.
Hun hadde jo også gått spor på den ene siden litt tidligere og fant nok noen spor å følge, men det forklarer ikke at hun gjorde endel feil.
Nei, stryken var nok fortjent, det var ikke bra nok i dag, enkelt og greit.

Vi har jo god tid til å få tatt runderingen og bestå hele 1 RE godkjenningen. Har jo hele året på oss :-)

Rune og Leo gjorde funn!

Vi ble i natt (natt til torsdag) ca 03.30, igjen utkalt til leteaksjon, denne gang på Karmøy, i Nord Rogaland. Jeg var helt i ørska da telefonen ringte, men fikk gitt beskjed om at jeg ikke kunne møte før ca kl 12.00 torsdag.
Men litt senere den formiddagen fikk jeg melding om at mannen var funnet av en NRH ekvipasje, nemlig Rune og den herlige jaktgolden-gutten Leo, fra Sauda.
Den savna mannen var dessverre omkommet.
Haugesund avis skriver litt.

Her fra Sørfylket deltok Paul i ko, Aud/Odin og Sylvelin/Sibbe var i søk en stund. Flere av oss andre var klare til å reise opp litt utpå formiddagen hvis det ble behov for oss.

Spor..spor...spor...spor...

Våren er her. Det blomstret på standplass (Sviland) og det er lyst til langt over klokken 19.00... Gleder meg til neste uke, da har vi stilt klokka, og det er lyst til godt over klokken 20.00 - HERLIG!!!

De to siste dagene har jeg gått 5 spor/oppsøk med Isi.
I går, tirsdag, fikk hun to oppsøk som hadde ligget i 1 time. På begge valgte hun rett vei og fant slutten etter ca 15 - 20 meter.

Mens vi ventet på sporene i går, syklet jeg fra bilen og ned til gården, så veien bort mot schæferklubben, og opp grusveien der borte og hele runden, frem og tilbake igjen. Ca 7 km.
Det er et par uker siden jeg startet å sykle igjen etter "vinterpausen"... Min ca 25 år gamle DBS sykkel holder ennå stand, selv med bare to (av tre) gir som virker og en litt rusten kjetting...

Etter første sykkeltur for ca 2 uker siden, hadde jeg helt tydelig brukt muskler det var lenge siden ble brukt.... (i "rauå", rett og slett). For på andre sykkeltur var det ikke så godt å sitte på det harde setet, for å si det mildt....
Men nå går det greit. Vi sykler ca 2 dager i uka, mellom 7 - 10 km. Prøver finne grusveier der Isi kan være løs, og vi tar pauser innimellom, også noen naturlige, da jeg av og til må av sykkelen i oppoverbakkene. Da ønsker jeg meg en ny sykkel med 10 gir - minst :-)


Onsdagens spor: Jeg reiste opp til Sviland rett etter jobb og la 2 korte oppsøk og et oppsøk med et lengre spor. Benyttet sjansen til å få litt liggetid på de i dag, selv om det ikke er ideelt å gå dem ut selv. Men innimellom går det helt fint. Så kjørte jeg hjem og spiste litt før jeg reiste opp igjen til Sviland for å møte resten av gjengen.

Krokus på Sviland:

Da jeg gikk sporene, før mørket kom, hadde de lagt i 3.5 time.
Hun valgte rett på 2 av de 3 sporene i dag. Det var det lengste sporet, som gikk i barnålterrenget i den "store" skogen, hvor hun slo og først dro feil vei. De andre to oppsøkene gikk i gress/lyngterreng og der gikk hun rett vei og fant slutten etter ca 20 meter. I dag la jeg alle sluttene under store gjenstander (håndkle og sekk).

Da gikk hun rett i 4 av 5 oppsøk på disse to dagene og det får jeg være fornøyd med :-)

Her er noen fine vårbilder og en liten filmsnutt av Nina og Bina som går grusspor. De var riktig flinke begge to:

Leteaksjon på Alsvik

I kveld ringte alarmtelefonen igjen. Det var to tenåringsjenter som var savnet på Alsvik. Jeg svarte at jeg kom og satte igang vannkokeren. Man hadde mobilkontakt med jentene, som var både våte og kalde.
Da jeg 30 minutter senere ankom ko, fikk jeg vite at to som var ute og lette, hadde hørt rop. Vi skulle avvente. Etter en liten stund hadde de to som lette fått kontakt og var tatt seg frem til dem.
De visste sånn ca hvor de var, men fikk beskjed om å holde seg i ro til de ble hentet.
En bil fra politiet og en fra roverne kjørte inn fra "baksiden". Jeg og Isi + noen frivillige (røde kors og kjentfolk) gikk opp fra Alsviksiden.
Da vi nærmet oss området så vi politibilen med fulle blålys. Vi gikk bort til de, men de savnede hadde ikke sett lysene. Var de ikke i dette området allikevel? Vi bestemte oss for å sette Isi i søk og gå oppover i fjellsiden. Akuratt da fikk vi vite at Roverbilen hadde lokalisert dem og var på vei for å hente dem ned. Vi kunne snu og dra tilbake.
Det ble ivertfall en liten luftetur på oss, vi gikk ca 4 km.

Stavanger aftenblad skriver også litt.

600 meter bakspor....

Ja, da har jeg vært med på det også.... Isi baksporet til den STORE gullmedaljen på lørdagens trening.
Vi var på Dale og først skulle jeg gå et spor jeg la ut fredagen. Det var gått 18 timer, så jeg var litt spent.
Starten var i barnålterreng og her tror jeg ikke hun klarte å finne noe fert. Jeg tok henne med ned der jeg krysset marka og der tok hun fint opp sporet og fulgte det over marka og over et gjerde. Så var det inn i barnålterreng igjen og her mistet hun tidvis sporet, men hun hadde kanskje litt fert innimellom. Nok til at vi kom oss fremover, selv om det gikk seint og var endel virring. Så over elva og inn i et annerledes terreng. Her var mer gress og mer vegetasjon og her fulgte hun sporet bra til hun fant slutten.
Litt senere var det tid for sporet Paul hadde lagt ut til meg. Det hadde ligget ca 4 timer. Jeg fant starttreet og Isi fant sporet med en gang. Det gikk på oppsiden av den T merkede løypa mot Dalevann. Vi startet bratt oppover litt og fulgte så paralellt med stien et lite stykke.
Her et sted har hun vært litt av eller ukonsentrert, for det var her hun fikk ferten av baksporet...
Der Paul kom ned, lå bare 20 - 30 m fra der han gikk opp og Isi slo galant over og fulgte baksporet hele runden...
Slutten gikk hun forbi med noen meter i det hun tok baksporet.

Jeg var lykkelig uvitende og fulgte på, selvsagt, og det gikk så det suste. Vi fant gjenstander og jeg ble skikkelig varm i trøya. Sola var kommet frem og det var skikkelig varmt. Måtte ta en stopp og få av jakken og drikke litt. Delte litt vann med Isi, hun ble også tørst av å gå i de bratte oppoverbakkene.


Etterhvert kom vi nedover igjen, mot starten. Over noen steiner/ur og her mistet Isi sporet. Da så jeg plutselig stien der vi hadde sporet på vei oppover, og regnet da med at hun hadde mistet sporet litt ovenfor der vi var. Tok henne med oppover og bakover og suste rundt i håp om å finne det igjen.... Men der var det jo ikke noe spor. Jeg var kommet ned dit hvor opp - og nedsporet lå tett og derfor sleit hu nå... Jeg holdt på i sikkert 30 minutt og til slutt ringte jeg Paul. Han tok ikke telefonen, og jeg tenkte da at jeg gjør et siste forsøk på å finne slutten. Gikk igjen en runde og hadde akuratt stoppet opp for å drikke litt da jeg ser Isi slår og der er slutten.
Jeg trodde da at vi hadde fulgt sporet rett vei og at Paul hadde krysset sitt eget spor før han la ned slutten!
Men så hadde altså Isi gått bakspor omtrent hele sporet.... Ja..ja.., jeg får sette det på tabbekontoen til Isi og skylde litt på at hvis ikke "opp og nedsporet" hadde gått så nær hverandre, så hadde det sannsynligvis ikke skjedd :-)

Her er loggen over begredeligheten. Paul sporlegger er rød. Jeg er grønn...:

Her er en liten bildefilm over dagen:

Skikkelig surrespor...

I kveld var vi i Hålandskogen utenfor Ålgård. Krissi la først to sporoppsøk til meg, før hun skulle lage en praktisk, ukjent sporoppgave.

Etter et par timer tok vi sporoppsøkene. På det første valgte Isi feil vei, men da jeg stoppet henne tok hun selv opp sporet videre og fulgte rett vei. Hun gikk litt sekundært og kom inn på oppsiden av slutten. Slo på den på returen. Ikke et optimalt oppsøk, Isi var en smule ivrig...noe som ikke er så lurt på oppsøk. Hun undersøkte først rett vei, snudde og gikk baksporet, så hang lina seg opp og hun fikk et rykk, da jeg fikk løs lina ba jeg henne fortsette den veien der hun fikk rykket ( i tilfelle det var riktig vei). Etter at hun fortsatte meldte jeg spor... "Feil"..sa Krissi.

Andre sporoppsøket gikk bedre. Isi sjekket ut først ene veien, så andre veien og så snudde hun igjen og tok rett vei.
Jeg liker bedre at hun undersøker nøye og gjerne går litt begge veier for å undersøke før hun velger. Når hun bare hiver seg rundt og durer i vei, liksom uten å sjekke først, så føler jeg det blir et "lotteri"..

Så var det oppgaven min. En guttunge var blitt borte, men var kommet tilrette...MEN det var ikke medisinene hans. Kunne jeg prøve å finne dem. De lå i en rød boks (mistenkelig lik godbitboksen til Isi..he..he..). Jeg ble anvist et sted gutten hadde vært og der lå også en sekk.
Joda vi startet, fant sekken. Isi startet så med noe skikkelig surr... frem og tilbake inni noe tett kratt/skog. Det viste seg at Krissi (dvs "gutten") hadde surra rundt der inni og laget et skikkelig vanskelig oppsøk. Vel, vi kom oss avgårde på sporet etterhvert. Etter en stund, ble det igjen surr... hun virret og virret.
Ja, ja tenkte jeg. "guttunger" går jo ikke beint frem de...? Så jeg lot Isi styre "showet". Men da vi for andre gang krysset der jeg hadde vært tidligere og vi kom inn i den tette "surreskogen" vi hadde vært i tidligere, og Isi i tillegg så litt rådvill ut og helt klart IKKE var på spor, så tok jeg henne med tilbake. Ned til grusveien og oppover mot det stedet jeg lurte på om hun sporet av. Vi måtte jo finne medisinen til "gutten"!
Nesten helt oppe ved der vi var sist, ser jeg at Isi begynner å jobbe med "noe", hun fyker inn i terrenget og så hører jeg "spiselyder". Boksen er funnet, men "medisinen" ble dessverre spist opp... (pølser er GOD "medisin" synes Isi).
Ser på sporloggen at Isi har fulgt sporet mye av tiden, men hun har også vært av sporet (da vi fulgte en sti) og hun har fulgt bakspor et stykke... Og alt "tullet" startet kun ca 100 m før slutten...

Her er sporloggen. Skikkelig surrete den gule loggen, som er min: