Juletrening

Regn og storm tok en liten pause på lørdag. Da hadde dio 06 den årlige juletreningen. Ikke mye som minnet om jul da. 8 - 9 grader og grønt og fint!
Dette er en uhøytidelig trening med litt andre oppgaver enn vi vanligvis gjør. Og til lunsj, grilles det!

Vi var på Alsvik. Der er det flere grillplasser og brukbart terreng, selv om flere enn oss ville ut å nyte en dag med oppholdsvær og lite vind...

Som i fjor var første oppgave at to lag skulle dele på å finne hverandre innenfor 300 m med gapahuken som midtpunkt. Vi aktiverer nærhetssirkelen/alarmen på gpsèn og bruker orienteringskart.
Det var 5 stk med på hvert lag. Jeg var med på lag 1 som skulle søke først. Så vi satt inni gapahuken mens lag 2 fikk 20 minutt på seg til å gjemme seg. Så gjalt det å finne flest mulig ila en time! Mortens hund var sykemeldt, så han holdt orden på klokkeslett osv, veldig bra og flott og ha en som hadde oversikten.

Det var Emma som fikk prøve seg i søket. Vi har jo ikke melding, så alle på lag 2 fikk beskjed om at hvis Emma eller Ask kom, så var det direkte belønning og at man ev brukte radioen til å lose oss til dem :-)

Vi søkte i 1 time, men det var ingen som var gjemt i vår teig... Derimot var det 3 stk i Herman sin, så han fikk mange funn, vel fortjent oppi den bratte ura...

Men Emma fikk funn av Morten, som jeg avtalte med, da vi nærmet oss slutten. Gapahuken/ko, der Morten oppholdt seg, var nemlig i min teig... Men Emma fikk ferten av ham og de andre som var der, litt før jeg trodde, men de tok det på strak arm og Morten belønnet henne med pølser til jeg kom. Det var greit å gi henne et funn, for vi har jo aldri søkt i 1 time uten funn tidligere... ;-)
Også Ask og John gjorde funn, og da var 4 stk funnet da timen var over. Sonja var ikke funnet, hun var i et område der Sylvelin ennå ikke hadde fått søkt av.

Etterpå var det vårt lag til å gjemme seg. Det er også gøy å prøve å finne vanskelige gjemmesteder innenfor "sirkelen". Det gjelder jo å ikke bli funnet, slik at eget lag vinner. Jeg hadde sett en bunkers da jeg og Emma søkte og fant ut at den var et greit gjemmested.

Utsikten fra mitt gjemmested:

Jeg lødde opp noen store "mursteiner" i åpningen for å prøve å gjøre det vanskeligere:

Men Paul og Otto fant meg, men heldigvis var ikke Trude og John funnet da timen var over, så da fant lag 2 3 stykker og lag 1 vant!!! Og premien var en pose twist som alle fikk kose seg med!

Mens grillen ble startet, tråkket jeg opp et feltsøk, der vi gjemte 10 stk gaver, som alle hadde tatt med seg (en hver). Så skulle hundene, en og en, sendes ut i søk og hundeføreren fikk gaven hunden fant!

Dette fikk Isi være med på. Hun fant raskt en gave, men begynte å bite av papiret for å komme til innholdet... så jeg løp ut for å "redde" gaven..  Det var ikke hundegodis, som jeg trodde siden hun beit av papiret, men en fin pyntefugl!  Godt hun ikke klarte å ødelegge den.

Her er noen bilder fra feltsøket og grillingen, fikk dessverre ikke tatt bilde av alle:

Gry og Silja

Helen og Mist:

Sylvelin og Alva, dagens største og tyngste pakke:

Det grilles og ordnes til:

Hundene ble satt i tre i nærheten av der vi grillet. Fint for Emma å øve seg på dette. Hun hadde også på dekkenet (Isi sitt gamle), og jeg ser at treningen på å la vær å bite på det, har hjulpet! Ingen tendenser til å bite på det i dag, og hun satt stort sett fint i treet, kun litt bjeffing på noen turggåere.

Jeg har trent på å ha på dekken innendørs, etter at hun først hadde ødelagt et gammel et, som var Pia sitt...

Inne kan jeg ha henne under oppsyn og stoppe henne hvis hun biter på det, og belønne når hun lar være.

Hun har bitt litt på dette også, men jeg fikk sydd det sammen. Hun får ikke noe nytt i år, det er sikkert. Nete år får hun "Back on track" dekken!

Emma oppførte seg fint når hun var bundet i treet:

 "Tilvenning til dekken-treningen" innendørs:

Trude tok også noen bilder.

Fine Isi, hun er et godt forbilde for Emma, alltid samlet og rolig:

Emma:

 

Litt info før start

Mine bilder igjen. Fra en liten tur etterpå:

Spor på en onsdag

Onsdag var det sportrening med Emma. Jeg hadde tidligvakt og ville reise til terrenget og gå spor i dagslyset til en forandring.
Så allerede 14.30 var jeg igang med å legge ut et skogsspor som skulle få litt lengde og få ligge litt.
Deretter la jeg ut et kort grusspor på banen og et asfaltspor som var ca 200 m.

Så gikk jeg og hentet hundene og gikk på tur oppi skogen. Hadde bestemt meg for å gi asfaltsporet også mer liggetid, og Emma har godt av å løpe fra seg litt før hun gjør slike konsentrasjonsoppgaver.
Så etter 45 minutt på tur, prøvde vi på asfaltsporet.
Det gikk veldig, veldig bra! Tror det med å øke liggetiden var lurt. Hun fant starten veldig greit, jeg startet henne ca 0,5 m før. I alle vinkler hadde jeg tråkket godt fram og tilbake og i noen lå det godbiter.
Hun gikk konsentrert og fint og jeg belønte ofte. Klikk og godbit. Sikkert 5 ganger på de første 50 metrene. Jeg ville raskt "fortelle henne" at hun gjorde det bra! Jeg har de siste ukene trent veldig korte asfaltspor (se et tidligere innlegg) og det ser ut til å ha virket bra!

Etterpå tok vi skogssporet. Det begynte å skumre, kl var ca 16, og jeg glemte selvfølgelig hodelykta... Sporet ble bare 1.5 time gammelt så det gikk i godt tempo... Men hun stopper ved godbitdepoene og farten er betydelig mindre enn da jeg startet med skogsspor.
Hun får med seg vinkler, selv om hun noen ganger går noen meter før hun oppdager at sporet er borte... Hun er mer nøye på eldre spor, for da er farten lavere, og det er da enklere å raskt oppdage at sporet vinklet. Gleder meg til juleferien, for da skal det prioriteres litt eldre spor :-)

Jeg hadde også gått ut på grusveien, der hadde jeg gått nedover den ca 10 m og lagt ut godbiter et stykke i starten. Da Emma kom dit, fòr hun først over på andre siden (derfor må aldri sporet legges rett over og ut i terrenget). Da hun undersøkte grusen etterpå fant hun sporet med godbiter i og fulgte det fint nedover grusveien. Og der jeg gikk over veien og ut i terrenget, der fulgte hun fint etter.
Ute på andre siden gikk det fint oppover, men lina glapp meg et stykke uti der. Så da fikk jeg øvd Emma på innkalling fra sporet... det tok sin tid, men dette er det veldig bra å øve på! Gav henne super belønning da hun kom tilbake og så fortsatte vi. Jeg hadde jo hengt opp en og annen sløyfe, men skumringen og det at jeg hadde glemt lykta, gjorde at jeg ikke så noe til dem... Så her var dt bare å følge etter hunden og jeg var spent da jeg så på gpsèn etter at vi var kommet til slutten.

Sporet var ca 600 m og her er sporloggen:

 

Rett etter skogssporet gikk vi grussporet, det var nå nesten 2 timer gammelt. Det gikk bra ivertfall  halve sporet, men det var nå blitt så mørkt så jeg  så ikke om hun gikk helt rett etter at vi rundet "fotballmålet". Noen strekninger er enklere å huske. Derfra hadde jeg gått serpentiner og jeg klarte ikke å se hvor nøye hun var, selv om jeg hadde sparket litt i grusen, jeg så ingenting pga mørket.... Men hun fant slutten, som var noen godbiter, så helt galt var det nok ikke :-)

Vinter i Stavanger...

Først to dager med storm og uvær, så kom lørdagen, med stort snøfall! Det snødde så mye da jeg stod opp for å gå på trening, at jeg "feiga ut"... Hadde lite lyst å sette bilen fast i ei grøft på Sviland. Regnet ikke med at de småveiene på bygda, var de første til å bli måka. Det sluttet etterhvert og snø og jeg møtte Gro i Sørmarka litt utpå dagen. Der var det skikkelig julekortstemning, utrolig flott!
Vi fikk nyte denne dagen i snøen, for allerede søndag var det meldt 9 grader og regn...

Her er et knippe bilder fra dagen!

 Emma

 

 

Slik så det ut på terrassen og i hagen kl 08.00, alt var kommet ila natta:

Flotte Isi på snart 11 år!

Mye snø i Sørmarka:

Mange velta trær etter stormens herjinger:

Winterwonderland:

Sol var det også, innimellom:

Tunge grantrær gav skikkelig julestemning:

Maja og Emma. Alltid noe spennende å snuse på i/under snøen:

Emma i full fart mot oss:

Snuse...snuse...

Julekort

Fikk også tatt et bilde av en liten fugl som satt å spiste på noen "frø",

 minnte meg på at jeg må kjøpe inn fuglemat til hagen:

 Gro, Maja og Isi i snøen

Emma hopper alltid opp på borda...

Mine to skjønneste jenter:

*Smask*

Hva har du...?

På toppen av marka kom også SOLA!!!

Emma møter en golden på turen, tjo og hopp og kom så leker vi...

Emma:

På tide med litt kakao... Emma hjelper oss å få snøen ned fra bordet:

 Mye snø ja...

Overvær i Ølbergskogen

Onsdag var lag 2 i Ølbergskogen. Det blåste godt, det var meldt storm inn over Rogaland torsdag og det startet med kuling og hagelbyger onsdagskvelden... Greit da, å være figurant inni bygga!

Emma var 9 måneder på onsdag. Du allverden så fort disse månedene har gått! Valpen er definitivt borte, og en herlig og livlig unghund er flyttet inn til Isi og meg  :-)

Vi har gått endel spor i det siste, men denne kvelden ønsket jeg å ha figuranter inni bygga i Ølbergskogen. Vi har vært her en gang tidligere, da Emma var yngre, men da var det rundering som stod på programmet.

Jeg forklarte hvilke bygg jeg ville ha folk inni. Jeg tok hensyn til vinden og at figurantene skulle være inni de bygga som hadde døra åpen ut den veien vinden blåste.

Vi startet i den midtersted veien og etter få meter seg jeg Emma slår på ferten av figuranten og fyker som en rakkett avgårde. Gjennom hele skogen og over veien på høyre side og inn i det første bygget på høyresiden der. Akkuratt som jeg håpet ville skje! Og hun er ikke det minste skeptisk for å løpe full fart inn i mørke bygg, veldig bra! Det var det viktigste momentet denne kvelden :-)

Kjell Ove ble funnet etter kort tid:

Derfra fortsatte vi på veien helt til høyre og et stykke opp forsvant Emma. Det var jo mørkt så jeg så ikke så mye, men så så jeg det blå lyset ute på venstresiden, oppe ved de små "bunkersene". Jeg ropte, for Frode var ikke der, men hun hadde tydeligvis fått ferten av ham, for hun løp videre, over veien og opp i den siste bygningen på høyre side.

Så gikk vi videre opp i enden og ned langs den andre ytterveien. Da vi nærmet oss rett bygning så vi at Emma jobbet med ferten, først på motsatt side av veien, uti terrenget, der vinden blåste ferten, så løp hun over veien, rundt bygget, før hun fant døra inn. Der var siste figurant Gry. Emma jobbet skikkelig bra, det er ikke tvil om at hun vet hva hun skal gjøre. Hun er selvstendig og løper langt fra meg og søker seg inn mot funna veldig bra.

Det skal bli spennende å utvikle denne lille "tutta" videre, og gi henne mindre og mindre fert å jobbe med - gleder meg!

Her er Gry funnet:

Litt bilder fra heimen:

Isi tygger beinet mye raskere enn Emma og synes Emma er utrolig treig, men det er jeg glad for...

Emmas favorittplass...

Mange turer i mørket med hodelykt og gode venner:

Sjønnassen min:

Stor jente nå, Emma:

Ball er herlig å tygge på:

To gode venner som koser seg en tidlig morgenstund før jeg går på jobb.

Det har gått utrolig bra med Emma alene hjemme i de 6 - 7 timene jeg er på jobb.

Hun er løs sammen med Isi i hele huset og ingenting (av verdi) er ødelagt. Kun litt tygging på ei dørmatte oppe ved inngangsdøra. Veldig glad for det! Dette er den fjerde hunden (flatten) min og jeg har enda ikke måttet bruke bur/eget rom eller lignende når jeg er på jobb, alle har kunnet gå løse i huset!

Stormen torsdag. Da jeg kom hjem fra jobb torsdag hadde vinden ommøblert på terrassen:

Litt video fra turen i stormen torsdag. Mange nye pinner for hundene ivertfall:

Mere spor...

Lørdag skulle Gro og jeg gå tur på Sviland. Jeg kjørte opp en time tidligere og la først ut to skogsspor. Et "langt" til Emma (det lengste hun har gått til nå) og et til Isi. Så la jeg ut 2 korte grusspor og 3 korte asfaltspor - der fokus var starten. Få nesen ned og følge sporet fra fottrinn 1. Har gått litt tilbake her altså, for å mine henne om at spora skal følges fra start, ikke bare hoppe framover og (kanskje) finne sporet der fremme et sted :-)

Både grus - og asfaltspora var det godbiter i, men jeg ser at hun har det alt for travelt til å finne alle.... Men noen finner hun, og jeg legger flere akkuratt i "startgropa" - de pleier hun å få med seg! Hun var på fra starten, så det at jeg gikk litt tilbake og terpet på dette, var rett å gjøre.

På vei tilbake fra disse, hoppet Emma opp mot ei sløyfe som hang i et tre... Hun landet på bakbeina, og hylte til litt... Upps... Jeg ble både kald og varm om hverandre... Men hun viste ikke noe tegn til vondt etterpå. Tok på bånd og gikk til bilen, dette var bare 20 m fra bilene. Prøvde å se om jeg så halting men så ingenting. Men ofte kommer slikt etter at de har hvilt litt, så jeg tok Emma i bilen og tok ut Isi og gikk skogssporet med henne.
Da jeg kom tilbake, kom akkuratt Gro og vi tok ut Emma i bånd og så om vi kunne se noe halting. Men heldigvis ingenting!!!
Gikk allikevel første del av turen i bånd, og jeg gikk bare en liten runde på grusveien. Hun løper og hopper ganske mye rundt når hun er løs og jeg ville heller at hun skulle gå skogssporet. Derfor gikk Gro tur oppi skogen alene og jeg tuslet ned til bilen.

Skogssporet var det lengste Emma har gått. 1 km og det lå nå noe kortere enn jeg hadde tenkt, pga at turen ble avbrutt. Men to timer ble det.
Det gikk veldig fint. Hun går fort så det gjelder å henge med. Et stykke da vi kom ut på den åpene haugen, klarte jeg å fiske fram fotoapparatet og ta litt video, helt til batteriet konket ut....
På filmen går hun to veldig bra vinkler og hun har god driv. Det ligger noen depoer med godbiter underveis, og det ser ut til at hun får med seg de fleste av disse - og det er bra! Jeg merker at nå når disse spora blir lengre, så er farten i ferd med å bli lavere. Det er bra!

Et sted gikk hun litt sekundært. Jeg merket ikke noe, for hun dro på og fulgte ganske bra der jeg hadde gått, trodde jeg, men tror vinden dro ned fra denne haugen, for vi gikk i skråningen og altså litt nedenfor der selve sporet gikk. Skal være litt nøyere neste   gang og følge med om det skjer igjen, eller om det bare var en "glipp"...
Da vi kom til der jeg hadde gått ut på grusveien, fulgt denne ca 20 m og så gått ut på andre sifen, men der stod det en bil med tilhenger, og en mann var i ferd med å lesse oppi noen vedkubber. Bilen stod akkuratt der jeg hadde gått, så her bare tok jeg henne på andre siden, gikk forbi og ville se om hun fant utgangen på andre siden, som var like bak tilhengeren. Det hadde hun ingen problemer med! Og de siste vinklene tok hun veldig bra, og virket ikke trøtt selv om hun aldri har gått et så langt spor tidligere! Hun har en god arbeidsmoral :-)

Sporloggen. Rødt er meg når jeg gikk ut sporet.

Gult er når gpsèn lå i min lomme, og Emma styrte meg gjennom sporet - to timer etterpå:

Søndag skulle vi på tur igjen, og jeg møtte tidlig og ville trene litt grus/asfaltspor med Emma, + litt apportering. 

Nå ville jeg fokusere på vinkler. Spora var ca 10 m. La godbiter litt før og i vinkelen og så sluttgodbit like bortenfor. I selve vinkelen gikk jeg fram og tilbake litt, for å lage mer fert der.

 Det første grussporet var hun litt vel ivrig og klarte ikke vinkelen... Jeg stod i 4 minutter og hun bare peip og ville rett fram...

Tok henne derfor vekk og gikk det jeg la ut først. Her tok hun begge vinklene superbra! Hva var forskjellen fra forrige spor... jeg tenkte og tenkte.. men jeg vet ikke??

Det gikk en litt annen retning og det blåste godt, mulig sidevinden gjorde det verre? Det første sporet gikk i medvind og vinklene vendte bort fra vinden. 

Vinkler må vi ivertfall jobbe mer med, på asfalt - og grusspora - for i skogen går det bra!

Apportreeningen gikk supert! Hadde  omsider funnet fram apportbukken, som jeg visste lå et sted...., og denne tok hun veldig fint i munnen da jeg presenterte den for henne. Vi starter med å holde fast foran meg, så etpar "på plass" uten apport, så sitter hun foran meg og jeg gir henne apportbukken og sier "På plass". Kom fint inn og snur seg på min venstre side. Emma valgte denne måten selv, for jeg er vant med den måten at hunden går rundt hele meg... men jeg skal nok klare å tilpasse meg til en ny "på plass". 

Så la jeg fra meg apportbukken og tok Emma med ca 10 m vekk. Da jeg slapp hunne løp hun fort ned, tok den opp i et godt grep og spurtet mot meg.. Jøss...tenkte jeg, det var jo bra jo!!! Fram med sauefilla og vi lekte en stund med den.

Avsluttet like etterpå for plutselig kom det noen biler og folk som skulle drive på med paintball...  "Tullball" som jeg pleier å si om dette... Ivertfall dem som forsøpler skogen med "kulene" sine, det ligger ofte hundrevis igjen etter en slik "seanse"...