Lang, flott 1.søndag i adventstur med kontraster

Ja, faktisk så lang at mørket kom snikende et par timer før vi var ferdige :-)

Men et utrolig flott vær. Sol, så å si vindstille og ca 1 plussgrad (da vi startet). Turen i dag gikk til Veraland. Gro (søstera mi) og Maja var med også i dag.
Vi var ute i ca 5 timer og gikk nesten 1 mil. En skikkelig deilig, lang tur, med flere små stopp for å nyte utsikten og ikke minst stillheten.

Opp til toppen her er første stopp. Det heter Husafjellet:

Først gikk vi opp på Husafjellet. Det rager høyt over oss der vi legger i vei oppover lia. Det var fremdeles noen sauer ute, det var vel de heldige som unnslapp "gryta" denne gangen...
På vei opp var det litt plundrete med flere skikkelig glatte partier. Der sola ikke fikk tak var det spinnglatt. Men vi kom oss nå oppover...Men vi fulgte de røde merkene oppover.
Der oppe på Husafjellet var det en utrolig flott utsikt. Vi hadde en liten pause her oppe, og koste oss med kakao ++.

En flott dag. Her utsikten mot Jørpeland og Tau:

Flott utsikt mot Stavanger også:

Det var så flott vær at vi bestemte oss for å gå videre innover mot neste topp. Vi startet turen litt sent, ca kl 13.00, så vi fant ut at skulle vi videre nå så måtte vi regne med å gå i mørket de siste kilometerne... Lykter hadde vi ikke, men det var en så klar og fin kveld at vi regnet med at dette ville gå kjempefint. Og som en nødløsning så hadde Maja to små biltemalykter på båndet sitt som vi lett kunne bruke som "nødlys". Fordi mørket ville komme på slutten bestemte vi oss for å gå en annen vei ned. det var altfor glatt til at vi ville gå ned samme vei, i mørket, uten lykter. Derfor bestemte vi oss for å ta en rundtur, slik at vi kom en annen vei ned av fjellet.

Isi på toppen av Husafjellet:

Vi nådde den neste toppen omtrent da sola begynte å gå ned bak skyene i horisonten. Det var et flott syn. Men vi var langtfra fornøyde og ville videre... Har ikke vært så langt inne her og terrenget var flott så vi bestemte oss for å ta neste topp også, Dyrafjellet som ligger lengt øst.Ser at på noen kart kalles denne toppen Svedalsnuten...men på GPS kartet stod det Dyrafjellet her...



Ja, ja, det var nå en flott tur innover heia. Det høyeste punktet var 484 m.o.h.
Da vi kom frem dit begynte mørket å sige på, men det var ennå mer enn lyst nok til at vi lett tok turen utenom merket løype ned mot stien som vi visste var et stykke bortenfor. Har vært i området tidligere så jeg visste sånn ca hvor stien var, den var nemlig ikke på GPS kartet.
Det var ganske ulendt nedover her et par kilometer, men vi kom oss greit ned og fant stien, gikk rett på den faktisk ;-)

Her er vi på vei nedover for å finne stien, det er nå ganske mørkt, men vi klarer oss fremdeles uten lykter:

På slutten av turen, da vi kom til noen steinete og sorpete partier på stien tok vi på de små lyktene til Maja. De lyste ikke så verst faktisk... Vi var ved bilene igjen kl 18.00. Da var det de eneste bilene igjen på parkeringsplassen...

Flere bilder her.

Hvor ble vinteren av...

Da var været som normalt igjen... Regn..regn...og regn..vind, kuling og 10 grader.
Den lille, men fine snøen og det kalde, flotte været vi hadde i noen dager, regnet vekk i løpet av onsdag.
Ikke for det, snø er ikke mitt "element"...men det er nå lyst og fint når det er litt snø. Man slipper sølete bikkjer og sand innendørs.

En annen ting med snøen er det å komme seg frem med bilen. Jeg klarte selvfølgelig, igjen, å sette meg fast i ei snøfonn på vei til tur...
Gjorde det samme i fjor. "Tror" jeg har 4 hjulstrekker og at jeg kommer opp alle bakker, selv om is og snø dekker bakken. Dette går bra tenker jeg og gir gass.... Har ikke piggdekk engang, men opp kommer jeg, tror jeg.... :-(

Men det blir alltid stopp midt i bakken og sidelengs skliing nedover til vi er i grøfta. Når skal jeg lære???
Denne gangen skjedde det på mandag, på vei til Gramstad/Kubbetjønn for å gå tur.
Det er like irriterende hver gang. Bilen spinner og jeg banner... Jeg blir så irritert på meg selv.
Men i år var jeg litt forberedt da :-) Hadde en boks med noe sprayklister og det funket knallbra. Fikk sprayet på dekka og klarte å rette opp bilen slik at jeg kunne rygge rolig ned og parkere der jeg burde ha parkert fra starten av, i bunnen av bakken!
Riktig så fornøyd med meg selv gikk jeg en god lang tur i det fine vinterværet :-)

Onsdag kveld hadde jeg ikke tid til å gå på vanlig NRH trening. Hadde allikevel avtalt med Gro å møtes på Sviland kl 17.30 for en liten tur.
Da vi var ferdige med turen tok vi allikevel en kjapp liten økt hver.
Gro gjemte seg oppe ved steinura. Isi runderte bra oppover. Dype fine slag, ingen bittsnapping på de første slagene i dag heller. Men jeg er nøye nå og trener litt kontakt og øvelser (sitt, dekk og slikt) før hun sendes. Tror også det er med på å roe henne ned slik at jeg unngår at hun tar bittet på første slaget i ren iver/stress/"overslagshandling".
Jeg synes det er veldig kjekt å rundere i mørket fordi da ser jeg Isi sine lykter og hvor hun er, omtrent hele veien. Da kan jeg rose henne når hun er langt ute og drar fint fremover.
Hun dro langt frem på nesten hvert slag så det ble ikke så mange blindslag ( 6-8) før vi fant Gro. Isi gikk rett i lek, også i dag.
Så ble Gro med oss inn og jeg fortsatte oppover midtlinja. Pipedyra (de nye som Isi syntes var kule), hadde hun sett Gro gjemme under jakken. Det tok derfor litt tid før hun kom skikkelig igang. Hun ville helst bort til Gro istedenfor å løpe ut... Men så kom hun altså igang og fikk 2-3 gode og lange slag før Gro spurtet ut i mørket... (BRA jobba!) og Isi fikk et funn til på ca 400 m.

Lurelei og lureri....

Lørdag kveld var det A fest for Sylvelin og Kristin T.
De ble lurt... kan man si
Sylvelin trodde først hun skulle sitte barnevakt for barnebarna. Måtte jo forsikre oss om at hun ikke skulle jobbe.
Kristin og Kai Erik trodde de skulle på kveldsøvelse, men her var nok Kristin mest skeptisk...hun trodde øvelsen var oppstarten til A fest... Og det var det jeg håpet de skulle tro!

Da dattera til Sylvelin meldte fra at hun ikke trengte å være barnevakt, meldte Sylvelin seg også på "øvelsen"... he..he...
Men "øvelsen" var bare lureri...Fordi vi hadde også planlagt en "leteaksjon", i Njåskogen.

Sylvelin og Kristin ankommer Njåskogen, vi andre venter på statoilen på Bryne, klare til å "rykke" ut...
Da de to er vel avgårde i "teigene" sine ankommer vi andre Njåskogen, melder oss "på nett, og i søk", mens vi holder på å flire oss ihjel...Dette er ofte den morsomste delen :-)

Så blir "aksjonen" avblåst og de to ankommer "ko" der vi venter med hatter, fløyter osv...

Så ble det en koselig fest hos Krissi etterpå.
Se noen bilder her.

Praktiske oppgaver i flott vintervær

I dag skulle vi vært i Hålandskogen utenfor Ålgård, men der var det jakt...
Så vi dro til Sviland istedenfor. Og for et flott vær vi har hatt i dag. Strålende sol, snø og kaldt, ivertfall 1 minusgrad...



Jeg var først figurant på en ukjent oppgave for Gro Elin og Nina. Paul og Ronny gikk spor.
Nina og Gro Elin brukte ikke lange tiden på å finne meg, bra jobba!

Da det var Isi sin tur, var Gro Elin og Nina gått ut for å gjemme seg. Jeg hadde lyst å ha to figuranter som var sammen. Vi hadde hele området mellom de to grusveiene. Det var vel 400 x 300 m.
Vi hadde søkt ca 30 minutt, da slo Isi på noe. Hun kom inn med melding og det var Gro Elin og Nina som var funnet, ca 200 m borte.
Det viste seg at vi hadde vært nært dem tidligere, da jeg avsøkte et myrområdet. Da var vi på "feil" side av trekken...

Vinden, dvs trekken, skiftet mye der inni skogen. Derfor valgte jeg å dele opp området i mange små deler og søke hvert område for seg. Syntes den taktikken virket bra i dag ;-)



Vi var tidlig ferdige i dag, tok bare ei økt. Vi skal nemlig ha nattøvelse i kveld. Takk til Sven Magnus som arrangerer den for oss. Gleder meg :-)

Så nå er det bare å vente til Sven Magnus "kaller oss ut"!

Rundering og melding med gris....

I kveld var det trening på Sviland. Paul og Nina ville jobbe med spor og feltsøk. Gro Elin, Ritva og jeg ville rundere.
Jeg hadde, da jeg luftet Isi, lagt ut en jakke ca 400 m oppe i runderingsløypa. Derfra gikk jeg ut et spor i bakkant av runderingen og ned mot bilene, ca 300 - 400 m spor.
Isi skulle få endel funn i dag, samt jakken på slutten. Hun gikk rett i lek og det var ingenting tøys med bittet i starten! Jeg roet henne ned med lydighetsøvelser + belønning på midtlinja før vi startet.
Hun er som regel veldig "gira" på sporlina når jeg tar den frem. HUn vil gjerne apportere den og bære rundt på den før vi starter. Det er en stund siden sporlina og sporselen har hengt på meg når vi runderer. Hun hoppet opp og ville ta den da jeg tok den ut og hang den på mageveska. Men da jeg begynte å gå mot runderingstarten glemte hun hele lina og konsentrerte seg om det hun skulle!
Funn på Ritva på første. Hun fant sporet hennes og fulgte det feil vei et stykke før hun snudde og kom inn. Sendte da ut fra et litt annet utgangspunkt og da fant hun Ritva. Hun lekte med de nye pipeballene og de funket bra!
Funn på Gro Elin på andre siden. Hun fikk prøve den nye "oink grisen" her, som slettes ikke sa "oink", men derimot sa den "øøøøhhh" med en rar "stemme".
Vet ikke hva det var, men Isi tok den og løp inn... Satte seg fint på plass og ventet på "Vis mann" kommando.... Veeel, var det den gøye grisen alle snakker om.... "øøøøhhh"....!!??

Jeg får prøve å leke litt hjemme og se om hun liker den bedre etterhvert. De nye pipeballene med hale, likte hun kjempegodt, men de sier bare "piiiip".. , og det liker Isi godt. Hun er nok mer en "piiiipe" hund enn en "øøøøhhh grisehund"...he...he.
Kanskje de myke "piiiipelekene" minner henne om musene og lemenene hun har spist...
Vi runderte nå videre oppigjennom løypa. Noe funn/rett i lek og noen blindslag. På ca 400 m fant hun jakken og meldte flott på den.
Jeg belønnet og tok på sporsele og sporlina. Så gikk vi sporet tilbake. Det gikk veldig fint i mørket :-)

3 X melding på gjenstand, 20 t gammelt spor og jegersurr...

I dag har vi gjort litt av hvert.
Det var også B prøver på Sviland, Gratulere Ghita som bestod runderingen!!! Sporet har du neste gang :-)
Jeg skulle lage et praktisk opplegg til Krissi, og reise opp til Sviland i går kveld og la ut en sekk og flere store gjenstander + et spor.
Krissi startet på sitt opplegg og fant raskt sekken. Men har nok fulgt noe bakspor, og jeg tror hun kom inn mot sekken omtrent der jeg gikk ut sporet. Les mer om Krissi sine opplegg i hennes blogg.

Krissi laget et praktisk opplegg til meg også, og mens hun gjorde seg klar, gikk jeg bortover mot sekken. Den stod igjen der ute i skogen (helt alene...). Krissi hadde allerede en sekk på ryggen så hun lot den hun fant stå igjen. Fint det for da kunne jeg sjekke ut meldingen på den.
Isi slo fint på den og meldte med en gang. Bra fart ut på påvisningen. Etterpå gikk jeg ned på stien og fant stedet der jeg hadde krysset den i går kveld. Sporet var nå ca 20 timer gammelt.
Isi slo på sporet og vi fulgte det i ca 150 - 200 m. Det gikk rimelig greit, litt sirkling innimellom. Stoppet da vi hadde funnet to små og to store gjenstandere. Der var jo ingen/ingenting i slutten nå...

Så gikk vi tilbake til bilene, og fikk beskjed fra Krissi om å begynne. Det var en "jeger" som var savnet, med en hund som lignet på fuglehund men noen kunne ta feil og tro det var en rottweiler...he..he..
Fikk beskjed om at det var sett en bil ved bygget til HV. Jeg gikk ned dit og søkte litt etter sporet der. Isi er ikke veldig god på grusspor så jeg vet ikke om hun klarte å finne noe, men vi gikk oppover grusplassen mot skogen. Litt lengre oppe slo hun ivertfall på et spor og da kom vi oss bedre avgårde. Opp mot lerkeskogen bar det. Der oppe hadde Ghita hatt et B prøvespor i dag, så både Krissi og Ghita hadde vært her tidligere i dag. Jeg tenkte at her blir det vanskelig å følge rett spor.... og det ble det.
Isi slo på spor både "her og der". Jeg fulgte på der hun dro mest avgårde. Får beskjed om at det er sett en sekk på en kartreferanse. Isi finner sekken like i nærheten av der vi var da.
Hun melder fint på den :-)
Tar sporoppsøk og etter litt "rundtomkring" drar Isi avgårde. Det gikk litt på kryss og tvers i det tette. Jeg må slippe lina innimellom. Greinene pisker mot fjestet og jeg snubler i røtter og trær...
For en surrejeger... er hun full eller...? Det viste seg også at Krissi hadde gått på kryss og tvers i hele området omtrent, både nå og i tillegg tidligere i dag. Jegere er noen surrehuer, og denne var i tillegg litt "ustabil" mentalt...he..he.
Etterhvert kommer vi opp til grusveien. Isi velger å gå oppover, mot høyre og etter 20 m drar hun innover i terrenget igjen. Nå nærmer vi oss der jeg vet at både Krissi og Ghita var på B sporet og derfor velger jeg å gå over i frittsøk. Her er for mange spor og det vil gå for mye tid vekk i å prøve å finne igjen rett spor her. Litt vrient også fordi Krissi (den savna jegeren) også har vært her for noen timer siden...
Her er spor "overalt" og Isi løper hit og dit, med nesen ned...
Etterhvert kommer hun i frittsøkmodus og vi går inn til steingjerdet som er ytre begrensing vestover. Følger gjerdet nedover. Vinden er skiftende og utsabil. Da plutselig ser jeg en person som er ute og går. Tror først det er noen andre, men så ser jeg Lara et stykke fra Isi.
Isi har, såvidt jeg ser, ikke oppdaget Krissi enda, tror jeg..hun løper ikke bort ivertfall. Hun ser Lara, det får jeg med meg. Lara var nok også da nærmere oss enn det Krissi var. Hun får ikke hjelp av vinden her, den står en annen vei.
Etter en liten stund må hun ivertfall ha sett Krissi, som stadig går, for da løper hun bort og melder på henne. Lara kommer også bort og jeg belønner Isi selv. Det er gått ca 45 min fra vi startet, det føles bare mye lengre...
Takk for hjelpen Krissi, utfordrende å prøve å finne noen som surrer slik + alle de ulike sporene der oppe.

Til slutt i dag går jeg og Isi for å finne sluttgjenstanden som John og Odin ikke fant på B sporet. Jeg går inn i terrenget ca 50 m fra gjenstanden og etter en liten stund slår Isi på den, et håndkle som ligger på bakken. Hun løper bort og melder. Bra! Da fikk jeg faktisk 3 meldinger på 3 ulike gjenstander i dag, det var fint, for jeg har tenkt en stund at det er på tide å se hvordan det ligger ann med meldingene på gjenstander. Men det funket flott i dag :-)

Overværssøk på Orrestranden

Vi var omtrent alle (7 stk) fra lag 2 på Orrestranda i dag. Vi delte oss i to grupper. Hugo og Kristin gikk for å gjemme seg for meg og Isi.
Vi søker ikke på selve stranda, men i dynene/haugene bakenfor. Der har vi et "belte" på en ca 200 X 400 m med hauger, åpne sletter og litt småtrær innimellom noen steder, samt noen partier med store "stikkebusker" som er helt umulige å komme seg igjennom.

Det var egentlig litt merkelig der ute i dag. Været altså... Det var omtrent vindstille...!!! Tro det eller ei!
Og kulden jeg regnet med, kom heller ikke. Det var meldt vind og kaldere vær. Det hadde vært fint klarvær hele dagen så jeg regnet med en kald kveld. Derfor tok jeg på meg ei "boblebukse", dvs en ikke vanntett, tykk sak, som er god når det er KALDT og det er det jo på Orrestranden, vanligvis...
Men i dag var det 4-5 grader og vindstille og det startet også å regne litt. Så den tjukke buksa ble varm etterhvert og blaut.

Bildet er fra en annen gang vi var på Orrestranden:

Ja,ja.. søket til Isi gikk ivertfall bra, selv om jeg ble veldig varm når jeg gikk.
Selv med lite trekk og den lille trekken som var kom "fra alle kanter" jobbet Isi bra. Etter 20 minutt i søk hadde hun funnet begge figurantene.

Den første, Kristin T, måtte hun jobbe både lenge og vel for å lokaliserer. Jeg så ikke akuratt da hun slo på henne, for jeg var nedi en sanddynedump og kavet meg oppover.... Da jeg kom opp så jeg Isi et stykke fremme og nede til venstre for meg. Hun løp i store sirkler og jeg så tydelig at hun jobbet med å lokalisere hvor ferten kom fra. I seg selv er jo sanddynene en utfordring, og i dag var trekken også veldig liten og ustabil. Hun jobbet sikkert i 3-4 minutt, kanskje lengre og endelig ser jeg at hun har retning mot en liten topp. Kristin er funnet. Hun gikk rett i lek også i dag. Bringkobbelet henger på og det var ikke tegn til å ville ta det, selv om hun er giret.

Etterpå gikk vi videre og hun finner Hugo litt på en slump, tror jeg. Trekken der Hugo lå stod ivertfall vekk fra der vi kom fra, så jeg tror hun fant ham da hun var på vei ut/frem. Sikkert kjekt å plutselig finne en..., men noe overvær var det ikke, regner jeg med. Men Isi er da like blid for det....godbiter har de jo med seg uansett og da er hun fornøyd ;-)

Det er gøy å trene her ute i havgapet. Månen var fremme innimellom og lyste opp hele stranda. Nydelig!
Tror også hundene setter pris på litt variasjon og diverse utfordringer i treningsterrenget.