Overværssøk på Orrestranden

Vi var omtrent alle (7 stk) fra lag 2 på Orrestranda i dag. Vi delte oss i to grupper. Hugo og Kristin gikk for å gjemme seg for meg og Isi.
Vi søker ikke på selve stranda, men i dynene/haugene bakenfor. Der har vi et "belte" på en ca 200 X 400 m med hauger, åpne sletter og litt småtrær innimellom noen steder, samt noen partier med store "stikkebusker" som er helt umulige å komme seg igjennom.

Det var egentlig litt merkelig der ute i dag. Været altså... Det var omtrent vindstille...!!! Tro det eller ei!
Og kulden jeg regnet med, kom heller ikke. Det var meldt vind og kaldere vær. Det hadde vært fint klarvær hele dagen så jeg regnet med en kald kveld. Derfor tok jeg på meg ei "boblebukse", dvs en ikke vanntett, tykk sak, som er god når det er KALDT og det er det jo på Orrestranden, vanligvis...
Men i dag var det 4-5 grader og vindstille og det startet også å regne litt. Så den tjukke buksa ble varm etterhvert og blaut.

Bildet er fra en annen gang vi var på Orrestranden:

Ja,ja.. søket til Isi gikk ivertfall bra, selv om jeg ble veldig varm når jeg gikk.
Selv med lite trekk og den lille trekken som var kom "fra alle kanter" jobbet Isi bra. Etter 20 minutt i søk hadde hun funnet begge figurantene.

Den første, Kristin T, måtte hun jobbe både lenge og vel for å lokaliserer. Jeg så ikke akuratt da hun slo på henne, for jeg var nedi en sanddynedump og kavet meg oppover.... Da jeg kom opp så jeg Isi et stykke fremme og nede til venstre for meg. Hun løp i store sirkler og jeg så tydelig at hun jobbet med å lokalisere hvor ferten kom fra. I seg selv er jo sanddynene en utfordring, og i dag var trekken også veldig liten og ustabil. Hun jobbet sikkert i 3-4 minutt, kanskje lengre og endelig ser jeg at hun har retning mot en liten topp. Kristin er funnet. Hun gikk rett i lek også i dag. Bringkobbelet henger på og det var ikke tegn til å ville ta det, selv om hun er giret.

Etterpå gikk vi videre og hun finner Hugo litt på en slump, tror jeg. Trekken der Hugo lå stod ivertfall vekk fra der vi kom fra, så jeg tror hun fant ham da hun var på vei ut/frem. Sikkert kjekt å plutselig finne en..., men noe overvær var det ikke, regner jeg med. Men Isi er da like blid for det....godbiter har de jo med seg uansett og da er hun fornøyd ;-)

Det er gøy å trene her ute i havgapet. Månen var fremme innimellom og lyste opp hele stranda. Nydelig!
Tror også hundene setter pris på litt variasjon og diverse utfordringer i treningsterrenget.