torsdag 6. november 2008

"Hundebæsjsamtalen" og "fiskesuppeøvelsen".


Eller med andre ord : Nysgjerrighetsøvelser ;-)
Gjf forrige innlegg fra instruktørseminaret i NRH, hvor Lennart Wetterholm fra Hundcampus var foreleser.

Skal prøve å forklare hvordan jeg oppfattet dette.

Lennart snakket om hvor viktig det er at hundene er "på lag med oss" og at de er nysgjerrige/villige til å "følge oss" og se hva slags spennende aktiviteter vi kan tilby dem.
På hundcampus opplever de fra tid til annen hunder som er totalt opptatt av sitt og totalt fraværende i hva eier gjør/vil at hunden skal gjøre.

" Hundebæsjsamtalen" er navnet han satte på et slikt eksempel.
Det var en hund som kom til Hundcampus. Den var overhode ikke interessert i noe eier eller andre folk kunne tilby. Den suste rundt og var kun opptatt av tisse - og bæsjeflekker fra andre hunder. De prøvde alt mulig for å fange hundens oppmerksomhet, mat/godbiter, leker, ablegøyer...osv.
Da tenkte Lennart - Hva er denne hunden opptatt av? Jo av tisse - og bæsjelukter fra andre hunder.... Dermed la han seg ned på kne og begynte å "prate" med en hundebæsj... Hunden fant også etterhvert denne bæsjen interessant og ble da nysgjerrig på hva dette mennesket var for en - som hadde samme interesser som den selv! :-)
Hunden tenkte kanskje : "Endelig et fornuftig menneske med sunne interesser"...



Dette kunne man da utvikle videre, og hunden ble mer og mer nysgjerrig også i andre ting. Man fikk gjennom "hundebæsjsamtalen" den åpningen man trengte for å få hunden litt mer interessert i oss. Den kunne tilslutt leke med en "kong"...

"Fiskesuppeøvelsen" er noe av det samme, dvs å få hunden mer opptatt av det vi vil enn av ulike forstyrrelser som feks rådyr, sau osv.
Eksempelet han fortalte om var en hund, som når han fikk ferten av rådyr, var totalt blokkert.
Lennart måtte finne noe som kunne bryte dette, og da er slike nysgjerrighetsøvelser nyttige i mange tilfeller.

Dette var hjemme hos noen, eller i et klubblokale, og i kjøleskapet fant han en gryte med fiskesuppe som stod klar til kveldens middag. Denne ble da "konfiskert" som treningsmateriell og sammen med 6-7 papptallerker gikk Lennart ut. Eier viste hvor rådyrene holdt til, i et lite skogholdt like ved. De stilte seg slik at de kunne regne med fert fra rådyrene senere når hunden kom ut. Så satte han ned mange tallerker med fiskesuppe på rad og rekke med 10 m (?) mellomrom.
Så hentet de hunden. Da hunden fikk overvær av rådyrene dro den i båndet og fokus var utover i skogen. Lennart bøyde seg ned og spiste litt suppe...hunden enset ham ikke. Han lagde så en sterk lyd, som gjorde at hunden snudde seg og ble litt nysgjerrig. Etterhvert ble den mer nysgjerrig på hva denne mannen holdt på med, og kom for å se.
Lennart dyttet den forsiktig vekk, og da ble hunden mer interessert...men den fikk ikke noe suppe. Lennart spiste opp suppa og de tok hunden med seg til neste tallerk. Hunden var igjen opptatt av rådyrferten, men denne gangen var den raskere med å komme bort og nå fikk den smake og de spiste opp suppa sammen... selv om hunden innimellom kikket bortover mot der rådyrferten kom.



Etterhvert (6-7 tallerker) mistet hunden helt interessen for rådyrene.
Dette er grunnøvelser som må repeteres, og utvikles. Feks vil man på sikt kunne øke hundens nysgjerrighet på det vi vil, og da må man feks i eksempelet ovenfor plassere ut en figurant på forhånd istedenfor fiskesuppe. Når hunden da avbryter (den er i bånd) interessen for viltferten, får den umiddelbart en påvirkning (fert, syn, lyd) fra figuranten. Viktig at hundeføreren er nysgjerrig, bøyer seg ned, snakker "innsmiskende" ol og dette vil kunne smitte over på hunden. De kommer på egenhånd (best læring) til oss fordi de har erfart at da skjer kule ting!

Essensen i dette er, slik jeg forstod, at det alltid er viktig å få hundens nysgjerrighet i "vår" retning og at noen hunder gir oss større utfordringer i så henseende.
Da gjelder det å bruke fantasien og bruke alle tenkelige "midler" eller noe tilsvarende "hundebæsjsamtalen" og "fiskesuppeøvelsen". Alle hunder er opptatt av noe, det gjelder bare å finne "rett nøkkel" inn.

(PS! Det var en av deltakerne som fortalte om en hund som var vill etter katter...og der de endte med å ta med seg en katt ned i snøhula...EN gang. Figuranten var totalt oppskrapet og katten livredd.. -) men det viser litt av tankegangen, finn det hunden er opptatt av og om mulig, bruk det :-)

Lennart er god til å fortelle historier og det er nok i disse eksemplene "halve" historien. Dessverre får jeg ikke delt den opplevelsen med dere som ikke var tilstede.

Her er linken til noen små filmsnutter fra Hundcampus på Youtube. Bla vises her ulike "labratoriesøk" og minisøk. Kjekt å se!

3 kommentarer:

Karo sa...

Hei Isi! Jeg følger med i bloggen din! Du har blitt utfordret i dagboka mi: www.freewebs.com/karospage
MVH Karo

Gro sa...

Ganske stilig tankegang dette her. Nå har jo vi to prøvd en slik metode med Maja, he he. Der er sikkert andre slike rare ideer vi kan prøve ut..... hva blir det neste????

Med Isi hadde det vel vært "mannsjit-samtalen" som var mest virkningsfull......he he.

Tone sa...

"Mannsjitsamtalen"....ÆÆÆæææææsj...Det hadde nok Isi likt ja...nam..nam..
Får vel bruke "omvendt psykologi" da :-)
Dvs når jeg finner en slik (hvordan finne den før Isi...det er jo første utfordring..). Da får jeg vel late som om jeg har funnet noe veldig farlig..og bli sånn skikkelig skræmt?
Er redd det ikke ville ha stor virkning på MANNSJITBIKKJA...

Det blir vel som da jeg prøvde å avlære Pia fra å spise hestebæsj. Strødde chilipepperpulver på bæsjen, gikk og hentet Pia. Selvfølgelig spiste hun ikke den...
Gjentok på de jeg så, men slik kan man ikke holde på i en "evighet". Det hun lærte var å lukte på bæsjen før hun spiste den... Smart bikkje :-D