Det var en veldig mørk kveld, med tåkedotter mer eller mindre rundtomkring...Tok med meg GPSèn for sikkerhetsskyld, ikke lett å se hvor en er i mørket + at lyset fra hodelykta spres i alle kanter rett foran øynene når den treffer tåkå - så egentlig var det "umulig" å se noe særlig... Da jeg hadde lagt omtrent halve sporet, føler jeg at jeg begynner å nærme meg asfaltveien. Jeg ser et sterkt lys komme mot meg litt på skrå, men får det ikke til å stemme med veien/biler som kjører der. Sjekker m GPSèn, og jeg er faktisk et stykke fra veien. Men hvor er jeg...og hva er det lyset jeg ser. Plutselig skjønner jeg at det er et menneske med lykt. Men hvem i huleste, bortsett fra oss da..., er det som er ute og går slik i dette mørket? Gulp... litt skummelt, men jeg går videre i "tåkelyset". Bruker GPSèn nå og går inn mot grusveien.
Da jeg er ferdig med å legge ut sporet, er det min og Isi sin tur. Helen og Steffen har gått å gjemt seg. Teigen er den tette skogen på begge sider av stien innovor mot haugen + selve haugen.
Det er lite vind i dag, og tåka og mørket ligger tett i skogen. Det er fint å øve på å få tak i lite fert, under slike forhold. Den bitte lille trekken som var skiftet også retning inni det tetteste området.
Jeg delte teigen inn i tre (i hodet mitt) og jeg ville starte med et av de tette områdene. Dette fordi jeg regnet dette som det vanskeligste å søke under disse forholdene. Og det ble litt av en tur... Isi klarte seg fint, det var verre med meg... det var så tett og mørket og tåka gjorde at jeg omtrent ikke så noenting inni der.
Jeg startet med friskt mot og fulgte ene yttergrensa. Det var ei lita elv så den var grei. Da jeg begynte å bevege meg inni det tette området var det straks verre å orientere seg. Pga at jeg måtte gå rundt noen veldig tette kratt, mistet jeg nok litt orienteringssansen for plutselig skjenet jeg for mye bakover eller fremover.
Så omtrent ingenting og tok frem GPSèn for å sjekke litt innimellom. Så at jeg hadde krysset mitt eget spor og at jeg sydde veeeeldig tett noen steder.
Jeg trodde jeg var kommet lengre bortover, men da jeg kontrollerte med GPSèn så jeg at jeg var på vei inn i et område jeg nettopp hadde vært i...
Her er sporloggen fra teigsøket og man ser jo hvordan jeg har surret til høyre i det tette:
Ja, ja..det tok litt tid å dekke området, for å si det sånn.
Etter ca 30 minutt var jeg ferdig med det tetteste området og søkte da av den store haugen ved grusveien inn mot gården. Der kom Isi inn med melding og Steffen var funnet.
Søkte så ferdig haugen før vi gikk ned for å ta det siste området, som også var litt tett, men ikke på langt nær så tett som tidligere. Her kom imidlertid trekken fra "alle" kanter så jeg bestemte meg for å gå på tvers (diagonalt) inn i området. Sendte også Isi på runderingslag her.
Etter en liten stund forsvinner Isi og kommer tilbake med melding. Helen var funnet!
Godt jobba av Isi som fikk figurantene på god avstand (ca 200 m) til tross for lite og vekslende trekk, og der hvor Helen lå var det ganske tett.
Godt fornøyd med kveldens økt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar