søndag 30. november 2008

Lang, flott 1.søndag i adventstur med kontraster

Ja, faktisk så lang at mørket kom snikende et par timer før vi var ferdige :-)

Men et utrolig flott vær. Sol, så å si vindstille og ca 1 plussgrad (da vi startet). Turen i dag gikk til Veraland. Gro (søstera mi) og Maja var med også i dag.
Vi var ute i ca 5 timer og gikk nesten 1 mil. En skikkelig deilig, lang tur, med flere små stopp for å nyte utsikten og ikke minst stillheten.

Opp til toppen her er første stopp. Det heter Husafjellet:



Først gikk vi opp på Husafjellet. Det rager høyt over oss der vi legger i vei oppover lia. Det var fremdeles noen sauer ute, det var vel de heldige som unnslapp "gryta" denne gangen...
På vei opp var det litt plundrete med flere skikkelig glatte partier. Der sola ikke fikk tak var det spinnglatt. Men vi kom oss nå oppover...Men vi fulgte de røde merkene oppover.
Der oppe på Husafjellet var det en utrolig flott utsikt. Vi hadde en liten pause her oppe, og koste oss med kakao ++.

En flott dag. Her utsikten mot Jørpeland og Tau:



Flott utsikt mot Stavanger også:


Det var så flott vær at vi bestemte oss for å gå videre innover mot neste topp. Vi startet turen litt sent, ca kl 13.00, så vi fant ut at skulle vi videre nå så måtte vi regne med å gå i mørket de siste kilometerne... Lykter hadde vi ikke, men det var en så klar og fin kveld at vi regnet med at dette ville gå kjempefint. Og som en nødløsning så hadde Maja to små biltemalykter på båndet sitt som vi lett kunne bruke som "nødlys". Fordi mørket ville komme på slutten bestemte vi oss for å gå en annen vei ned. det var altfor glatt til at vi ville gå ned samme vei, i mørket, uten lykter. Derfor bestemte vi oss for å ta en rundtur, slik at vi kom en annen vei ned av fjellet.

Isi på toppen av Husafjellet:



Vi nådde den neste toppen omtrent da sola begynte å gå ned bak skyene i horisonten. Det var et flott syn. Men vi var langtfra fornøyde og ville videre... Har ikke vært så langt inne her og terrenget var flott så vi bestemte oss for å ta neste topp også, Dyrafjellet som ligger lengt øst.Ser at på noen kart kalles denne toppen Svedalsnuten...men på GPS kartet stod det Dyrafjellet her...



Ja, ja, det var nå en flott tur innover heia. Det høyeste punktet var 484 m.o.h.
Da vi kom frem dit begynte mørket å sige på, men det var ennå mer enn lyst nok til at vi lett tok turen utenom merket løype ned mot stien som vi visste var et stykke bortenfor. Har vært i området tidligere så jeg visste sånn ca hvor stien var, den var nemlig ikke på GPS kartet.
Det var ganske ulendt nedover her et par kilometer, men vi kom oss greit ned og fant stien, gikk rett på den faktisk ;-)

Her er vi på vei nedover for å finne stien, det er nå ganske mørkt, men vi klarer oss fremdeles uten lykter:


På slutten av turen, da vi kom til noen steinete og sorpete partier på stien tok vi på de små lyktene til Maja. De lyste ikke så verst faktisk... Vi var ved bilene igjen kl 18.00. Da var det de eneste bilene igjen på parkeringsplassen...

Flere bilder her.

2 kommentarer:

Krissi sa...

For en flott tur dere hadde! Nydelige bilder. Og bloggen var også blitt riktig fin!

Gro sa...

Ja, er kjekt å tenke tilbake på slike flotte turer. Var gode og trette resten av søndagen både Maja og meg. : )

Gikk fint med bilturen hjem også (på sommerdekk), selv om det gikk i sneglefart he he.