Søk i Ølbergskogen

Onsdag møttes Nina og meg i Ølbergskogen kl 15.00. Resten av lag 2 er "satt ut av spill" akuratt nå, men vi kan få gjort endel, også når man bare er to. Deilig å trene i dagslys også, kjekt med tidligvakt!

 

Nina gikk først ut med en liten 3beint stol og derfra var det spor og Nina lå i slutten.
Emma søkte i langt bånd i starten, jeg hadde sett noen folk som holdt på med de "sjeinebrettgreiene" gå rundt i skogen da vi luftet...
Da vi nærmet oss det område stolen skulle være i slapp jeg henne løs. Hun løp innover der den lille trekken som var, kom fra. Jeg så hun sirklet noen ganger før hun stoppet, så kom hun tilbake med melding og holdt fast til jeg sa "vis". Litt lek med ballen ved stolen, så på med sporlina. Dette var jo et helt fersk spor og Emma fant lett utgangen og fulgte sporet bortover skogen, over "veien" og der, på andre siden, lå Nina!

Da belønningen var over gikk Nina og gjemte seg inni et av bygga, jeg visst sånn ca hvor. Jeg tok Emma med mot bilene, før jeg igjen startet søket. Emma løp så langt at jeg ikke kunne se henne... Hun kom tilbake og da var det en stor pinne tredd tvers gjennom selen, den hang fast med en stikkende opp og den andre slepte langs bakken, hahaha, det så litt komisk ut... Hun ville nesten ikke stoppe heller, hun hadde det travelt. Jeg fikk da pinnen ut og hun for avgårde igjen. Så kom hun etterhvert inn med melding og Nina ble funnet inni byningen her:

Etpar bilder fra en strandtur tidligere i januar:

Herlige Isi

Snart 13 år!

Emma i et rolig øyeblikk

Flotte Emma:

Rundering på barmark!

Nå var kanskje vinteren over for oss...? Vi har hatt noen uker med frost, snø og kaldt vær, så skal ikke klage. Isi synes nok det er godt frosten har gitt seg.... hun virket værre i kuldeperioden, det kjennes nok der hun har forklakninger, samt at stive og gamle bein, nok trives best i varmere vær!

Vi var mange i Vigreskogen lørdag 23 januar. 12 stk påmeldt. Vi delte oss opp i to lag, 6 stk i hver "skog".

Emma og jeg var i storeskogen og vi skulle rundere langt første økta. Startet med 3 funn og direkte belønning. Vekslet mellom å sende henne rett over fra figuranten og gå ut å hente henne.

Her belønnes Emma av Jørn, det er gøy!

Så ble det noen blindslag, god motivasjon og framdrift. Spedde på med litt funn her og der, alle med direkte belønning. Da vi nærmet oss 800 m fikk hun funn på hver side, slik at hun skulle få oppleve hvor kjekt det er selv om man er litt sliten. Siste funnet var med fastbittet. Hun meldte fint, kom inn og satte seg, og så slapp hun bittet før jeg sa "vis". Så da måtte hun ut å melde på nytt og nå holdt hun fint til jeg sa "vis".

I pausen fyrte Kaare opp bålet og spanderte pølser på oss andre 3, tusen takk!

Andre økten måtte vi dele oss 6 (egentlig 5 da for en hadde gått) opp i to lag, ellers hadde vi ikke blitt ferdig før i 17-18 tiden.... Cecilie og jeg ville ha melding på "rare" steder, så vi gikk opp til huset og bygningene rundt.
Første funn inni et "skur" som står like ved midtlinja i storskogen. Emma føyk først forbi før hun begynte å sirkle seg nærmere og nærmere. Til slutt hoppet hun rett inn, og meldte - veldig bra!

En liten filmsnutt fra dette:

Så gikk Cecilie og gjemte seg på balkongen på baksiden av huset. Emma sirklet, fant ut hvor hun var, fant trappa opp og for opp og meldte. Dette fikk jeg ikke sett/filmet for jeg var lengre bak.

Siste funn var inni garasjen der traktoren står. Dette fikk jeg filmet litt av: 

Her sitter jeg inni skuret og venter på Click:

Det vi også gjorde helt på tampen, var å ha en figurant liggende der bålplassen vår i lunsjen var, like bak gjerdet ved bilene. Der var det mye spennende lukter, snuler, bålpinner, pølsepinner osv... så det ville bli en fin utfordring for hundene.

Emma ble sendt ut på et slag og fant Cecilie, hun snuste litt rundt først, snuste spesielt på pølsepinnene..., 

så gikk hun helt bort og meldte, veldig bra! 

Så dro hun framover (som vanlig), men jeg hadde glemt å trekke fram... (jajaja... det var seint på dagen)...,

så der framme var bare Aud og Frigg, men jeg så henne plutselig og fikk ropt henne til meg. 

Hun kom inn og satte seg ned og så slapp hun bittet før jeg sa vis. Så da sendte jeg henne ut og denne gang føyk hun først forbi Cecilie, så tok hun bittet på avstand på vei mot henne. Jeg sendte for tredje gang og da gikk alt helt perfekt! Det tar tid å endre "gamle vaner/uvaner".... Så selv om hun sitter ved min side, skal hun ikke slippe/spytte ut bittet før jeg har sagt det er ok :-)

Finpussing av innkomst med fastbittet og rundering ved flassavann

Lørdag 16 januar. Det har faktisk snødd og det er kaldt i Stavangerdistriktet. Det var en nydelig vinterdag. Sol og endel snø, men heldigvis ingen vind. Men det var kaldt... 8 kuldegrader fra morgenen. Parkerte bilen med frontvinduene rett mot sola, slik at det ikke skulle bli så kaldt inni, og var klar over at jeg kanskje bare tok en økt hvis det var veldig kaldt i bilen for Isi. Hun sliter mer nå i kulden selvfølgelig, forkalkningene i ryggen er nok verre nå i kulda... Korte turer ( 10 - 30 minutt) med potesokker og dekken er det hun får nå når det er så mange minusgrader.
Men sola gjorde at det var ca 10 grader inni bilen, og det ble også litt "varmere" ute, utover dagen. Dermed fikk Emma to økter.  Vi var 5 stk som alle ville rundere.

Flott vintervær, Emma er fornøyd etter en flott rundering:

Litt tidligere i vinter, da Emma hadde løpetid, startet jeg med å finpusse og justere litt ift innkomsten med fastbittet. Da jeg tidligere gikk over fra direkte innsitt til å komme rundt meg, startet hun med å spytte ut bittet akuratt da hun var like bak meg, og ikke vente til jeg sa "vis". Jeg tok ikke tak i det med en gang, noe jeg like godt kunne ha gjort, og burde ha gjort...  Men sålenge hun holdt helt inntil meg, tenkte jeg at det var "sånn passe ok". Men siden det ble litt mindre vanlig trening i løpetiden, fant jeg ut at jeg likesågodt kunne få dette på plass igjen, slik at jeg egentlig skulle være mer fornøyd med meldingen som helhet. 

Så nå er det ivertfall gjort, vi trente i garasjen, hun meldte på en sekk og jeg brukte klikker og belønte selv, når hun holdt fast, og hun måtte holde til jeg sa "vis"... Ingen nåde! Hun ble sendt på ny ganske mange ganger, før poletten datt ned.... Vi repeterte så å si hver dag i garasjen, i ca 2 uker. Det hadde vært mye enklere å tatt tak i det med en gang, men bedre seint enn aldri!

Etter å ha trent i garasjen la jeg sekker ut i skogen og fikk dermed trent ofte. Det hjelper. Så var det figuranter, kun momenttrening, der figuranten var forholdsvis nært/åpent. Min søster Gro var sporty og stilte opp som figurant når vi hadde vært på tur, så da ble det mange små økter ila ei uke.
Da belønner jeg ikke selv, men nå var hun så drillet og visste at spillereglene var endret, så hun gjorde ikke mange feil. Det var gjerne på første forsøket, så da måtte hun løpe ut på nytt og da skal jeg si hun holdt fast, hun omtrent bet tennene sammen. Vi har øvd flere ulike steder, også på lengre avstander bl.a. på NRH treningen på Orrestranda, og flere andre steder der NRH treningen har vært i desember og januar.
Nå er det full rundering som gjelder og nå er også siste delen av meldingen helt bra igjen, slik den var tidligere!

Første økta ved Flassavann hadde jeg plassert ut to figuranter. Først noen blindslag, før hun fikk funn bak den første haugen. Finfin melding, hun holder fast og venter på "vis"!
Deretter noen blindslag før funn igjen, og så avsluttet vi med et funn. Det var ganske bra med snø i terrenget så det var litt tungt for både hunder, figuranter og hundeførere. Derfor ble ikke runderingene så veldig lange. Det var vel ca 300 m tror jeg.

Andre økta var ukjent. To figuranter utplassert. Først ble det et blindslag, så, på andre slaget, løp hun rundt haugen og nedi myra der fikk hun ferten av siste figurant og dro langt fram for å finne denne... Så gikk jeg tilbake nesten til starten og da finner hun første figurant, nesten oppå haugen. Plasserte en figurant til på slutten av løypa, men på andre siden.
Så tenkte jeg etpar blindslag, men Emma løp så langt og godt fram/ut at hun, faktisk på vei innover mot meg, fikk ferten av Cecilie. Og dermed var alle funnet og vi avsluttet. Ikke noe å si på motivasjonen og hun følger opp veldig lite fert, og det er bra!

Litt bilder fra dagen: 

Langt spor på Alsvik

Det er noen uker siden, lørdag 2 januar. Emma fikk et langt spor, 1.7 km. Det fikk ligge i etpar timer. Fikk bare beskjed om at det var en "dement" som hadde gått og vasa i terrenget...

Emma var veldig klar for litt sportrening, hun dro på oppover fra der startsløyfa var, over gjerder og oppover langs myra. Det gikk fort, så jeg måtte la henne jobbe på egenhånd noen steder, da jeg hadde mer enn nok med å fote meg i det ulendte terrenget! Hun har heldigvis lært å komme tilbake når jeg roper!

Etter vel en kilometer kom vi plutselig ut på noen høye stup... Og Emma ville videre nedover mot kanten... Jeg syntes det var litt skummelt, for vinden var økt og det var faktisk litt vanskelig å holde seg oppreist. Sendte en melding til Herman for å høre om han faktisk hadde gått nedover mot stupet. Fikk til svar at han hadde gått langs... Jeg tittet litt nedover og gikk litt videre fram, Emma gikk med lina løs og hun fortsatte til høyre og deretter forsvant hun. Tror jeg sendte en melding til og før jeg fikk svar ser jeg Emma nedenfor og på god vei i myra, hun gikk spor det var det ikke tvil om. Fikk ropt henne oppover til meg igjen og så viste hun meg den sikre veien ned, der Herman hadde gått, over et gjerde og så var vi nede, puhh...

Deretter gikk det i en forrykende fart, Emma syntes nok vi hadde somlet nok. Nesten nede ved husene på Alsvik, begynte Emma å sirkle. Jeg slapp lina og lot henne jobbe i fred. Så tar hun en ny retning, over en haug og borte var à... Jeg ropte og ropte. Ingen Emma.... Gikk litt i den retningen hun forsvant, ingen Emma. Ropte mer og plutselig kommer hun, bråsnur da hun ser meg og jeg ser på hele holdningen at hun har funnet noe... Får ropt henne nært nok så jeg får tak i lina og så bærer det avgårde. Så ser jeg grisen (belønningen) men Emma fortsetter ned mot et rotvelt, der ligger godbitboksen! Så får hun spise og kose seg, og jeg tar fram grisen som jeg tok med meg. Hun hadde nok hatt den med seg et stykke da hun hørte jeg ropte, men det er tydelig at maten er viktigst :-)
Veldig fornøyd med jobben Emma gjorde, det er en stund siden vi har hatt et såpass langt og ukjent spor. Hun fant nesten alle gjenstandene, tror det var lagt ut 5 og hun fant 4, veldig bra!

Sporloggen, Herman er rød og jeg gul:

"Balanse, koordinasjon og styrke"

Tittelen er temaet på et kurs jeg og Emma deltok på i går. "Hund i form" - Anita Jansen arrangerte kurset.
Jeg synes det er interessant å lære mer om muskler og hvordan hundens kropp arbeider. Derfor var dette kurset midt i blinken!
I tillegg hadde vi i NRH medlemsmøte på tirsdag, der kiropraktor Marit Brevik var og holdt foredrag om hundens bevegelsesapparat, laser og kiropraktikkbehandling. Så dette var virkelig uka da hundehelsa var i fokus!!!

Det er ikke tvil om at hunder som jobber hardt, som feks redningshunder, jakthunder, agilityhunder, politihunder mm. har behov for skadeforebyggende tiltak. Og hvis skade oppstår, er det nødvendig med rehabilitering.
Det ble påpekt at feks politihunder, som jo har et ekstremt arbeid, dvs de ligger timesvis i bilen, for så å bli satt direkte i krevende arbeid, ofte får skader og at de i mange tilfeller pensjoneres i 5-6 års alder, nettopp pga skader. Sånn sett er jo vi litt heldigere stilt, vi får mulighet til oppvarming og nedtrapping, selv om vi ikke er såååå flinke til å gjøre dette....
Men jeg har tro på at å jobbe med musklene på en slik måte at hundene styrkes, er viktig for å forebygge skader.

Det man kan gjøre selv er:  god nok oppvarming (10 - 15 minutt), ikke kaste pinner/ball ol når den kommer  rett fra bilen, men la hunden varme seg opp først, nedtrapping/gå ned etter harde/lange økter, massere/tørke hunden med et håndkle etter økta, ha på dekken i bilen, gi næringsrik mat, nok vann før økta, massasje/stretching, samt  trene styrke, balanse og koordinasjon!

I tillegg kan man gi hunden jevnlig massasje/laser hos profesjonelle (det finnes flere i distriktet nå, bla Marie Haga/Hundemassøren, som holder til utenfor Hommersåk (her får Isi god behandling), Anita Jansen/Hund i form på Gandal (og flere er det også) og la den få kiropraktikkbehandling,  f.eks hvert halvår - alt dette for å forebygge skader. Isi fikk kiropraktorbehandling jevnlig da hun var redningshund, for å forebygge skader. Emma fikk da hun hadde låsning i nakken. (Det er bare jeg som ikke tør å gå til kiropraktor med ryggen min... hehehe..., men det går jo så fort over). Et paradoks i og med at jeg sender hundene mine dit med en gang det er noe...  :-P

I løpet av 2016 vil det komme både vanntredemølle og vannbasseng for svømming i lokalene til "Hund i form" på Gandal! Veldig bra, og jammen på tide at slikt kommer her til Rogaland nå. Ikke minst for hunder med skader og som er under rehabilitering, men også som forebyggende tiltak for aktive, arbeidene hunder, konkuransehunder osv!


Vi startet kurset lørdag med litt teori. Det er alltid veldig greit å få vite litt om hvorfor og hva som finnes av utstyr og metoder for å styrke hunden. Jeg var jo spesielt interessert i øvelser for å styrle nakken (siden Emma har hatt en låsning der), samt generell styrke av rygg/ryggmuskler og muskler i beina.

Deretter fikk vi selv prøve å stå på noen av putene, og vippe litt fram og tilbake, og vi kjente raskt at her jobbet muskler vi ikke trodde vi hadde...!
Emma ble faktisk ganske trøtt av denne treningen, så jo at musklene hennes jobbet mye. Så det ble en rolig kveld til tross for at det bare ble en morgentur på 30 minutt på dem.

Så var det hundenes tur, Emma syntes dette var veldig gøy! Nå skal etpar produkter kjøpes inn: 

En liten videosnutt: 

to til: 

Rundering i ulike skoger

I det siste har vi trent endel rundering. Men vi var også på Orrestranda en onsdagskveld i mørket, og da søker vi i en teig langs stranda. Det er skikkelig gøy. Vi ser lysene til hundene som forsvinner lengre og lengre bort og så kommer lyset/hunden mot oss igjen, med meldingen! I sanddynene liker hundene seg godt også, det blir liksom et ekstra gir der. Strandsøket er nesten det kjekkeste med treningen nå i vintermånedene, ivertfall på de mørke onsdags kveldene.

Vi har også rundert både i Hålandskagen og to ganger i Vigreskogen. Har brukt løsbitt og en lørdag hadde Emma to middels lange runderinger, hver på ca 550 m. Ukjent.
Første økta, som var første økta på lenge at hun runderte, tok hun litt av, for å si det mildt... Løp litt villmann liksom og tok bl.a. sporet opp etter midtlinja mer enn en gang. Det var bare de to figurantene som hadde gått der også, og det trigget henne nok ekstra. Sendte på ene siden og så kommer hun inn fra andre siden med løsbittet... jaja, hun vil ivertfall finne!
Andre økta gikk bedre. Hun var nok også litt mer "sliten", ivertfall ikke like yr, samt at da hadde flere gått fram og tilbake på midtlinja. Figurantene ble plassert ut da vi var på vei tilbake etter forrige hund, det hjelper også.
Nå på lørdag bestemte jeg meg for at i denne økta skulle hun ikke så mye som tenke tanken på å løpe oppover midtlinja på sporene der. Dermed ble det "speedrundering" i Storskogen. Figurant/funn på hver side, direkte belønning og passering/flying. Og det virket. Hun bare fòr rett over, fra side til side, helt til "Rådyrplassen". Gikk som ei kule!
Trente litt melding helt til slutt. På kort avstand, bare for å ha gjort det også.
Andre økta var meldingstrening i Lilleskogen. Funn på hvert slag, sånn ca, løsbitt og totalt 8-10 funn. Gikk bra og kun en gang glapp bittet, men hun bråsnudde og tok det raskt opp igjen, så den "kjøpte" jeg. Hun holder fint fast selv om jeg ventet varierende tid før "Vis" kommandoen kom.

Fra lørdagens trening i Vigreskogen - alle hadde gode og lærerike økter!

 Tom Christian og Yukon:

 Full fart utover:

Nina og Jenny: 

Full speed her også:

Vi så sola:

Johannes og Kylie på vei inn fra figuranten:

Sporlørdag

Vi var på Alsvik i dag. Der har de også startet hogging av skogen. Heldigvis (foreløpig?) bare ene siden langs den første grusveien som går mot høyre. Mellom veien og gjerdet.

Trist syn, rent "treningsmessig" når skog/terreng ødelegges

Mot bilene:

Emma har ikke fått noe særlig sportrening de siste månedene. Noe småspor har hun fått, men ikke slik lange og ukjente spor - Faktisk ikke siden mai... Så på tide å gå litt ordentlig spor igjen! 

Det første sporet til Emma var ikke så langt, jeg gikk det  selv da jeg hadde lagt ut spor for Morten. Ville ha to krysninger så der hang jeg opp sløyfer. 

Selve sporet ble vel ca 3 - 3.5 time gammelt og med helt ferske krysninger. Sporet gikk delvis langs grusveien og folk med hund som kom der, ble hun ikke forstyrret av!  Da hun kom til krysningene, dro hun rett opp og sjekket den. Det var tydelig spennende med den ferske ferten. Jeg holdt henne igjen og hun fant sporet igjen. Det samme skjer på neste krysning... Så neste gang jeg gjør dette, må krysningen ikke være så fersk. 

Gikk derfra og rett opp for  ta et lengre spor (1.1 km) som Morten la ut. Det ble ca 3,5 time gammelt. Emma var veldig klar og hun dro på ved startsløyfa. Vi havna nedpå stien og hun dro avgårde, og der hadde Morten gått. Kort fortalt fant hun alle 4 gjenstandene og slutten og kom i mål ila 25 minutt. Det var til tider ganske heftig terreng, dvs ulendt, steinet og bløtt. Jeg måtte slippe lina flere ganger, spesielt da vi skulle over noen steiner og da vi gikk ned en ganske bratt bakke. Hun lar seg greit rope inn, og fortsetter etterpå.

Alt i alt et veldig bra spor, så selv om vi ikke har gått mye spor den siste tiden, er sporformen god. Det viser at det som er grundig innlært, det holder seg bra, selv om man ikke trener på det hele tiden.

Men det er gøy med sportrening, så vi skal trene mer på dette også framover!