Teigsøk i Gravdal, tåke og ørn...

I dag var 8 stk fra lag 2 på plass i Gravdal.
Tåka lå tett fra morgenen av men den lettet utover dagen, for så å sige nedover igjen mot slutten av dagen. Det var lite vind og ca 7 grader, og OPPHOLDSVÆR!!!

Det var egentlig veldig bra vær, ingen sau..., ingen kyr..., ikke snø... og et veldig kjekt og utfordrende treningsterreng!

Jeg og Kristin T ville søke i teiger. Vi la omhyggelig inn koordinatene på gpsèn og fikk fram "ruta" slik at vi ser om vi holder oss innenfor teigen.
Jeg og Isi søkte først. Vi hadde en forholdsvis stor og kupert teig på nordsiden av veien, nedover mellom tette skogen og gårdene.
Vi startet søket oppe ved vannet og gikk inn i den tette skogen. Teigen min startet på andre siden av skogen og gikk i åpent, men veldig kupert terreng. Mange topper og skrenter som måtte avsøkes. Her og der var vinden litt ustabil, spesielt i forbindelse med skrentene, så her brukte vi litt tid på å få dekket terrenget skikkelig.

Her er Isi ute og søker. Ser henne såvidt ca midt i bildet:

Vi gikk og vi gikk. Isi søkte godt og vi hadde vel søkt ca halve teigen (1 time) da jeg så hun slo på noe. Hun løp nedover mot vinden og forsvant. Jeg kom meg opp i terrenget og fikk oversikt. Så at hun jobbet med noe en ca 300 m borte, ved noen store steiner.

Så kom hun løpende inn med melding og påviste Kristin som lå i en "hule".

Her kommer Isi med melding:

Da Isi var der første gangen og meldte, var hun ikke helt inne hos Kristin, som lå inni en slags "hule" mellom noen steiner med åpning foran og en liten åpning i toppen der Isi prøvde å komme inn. Hun tok bittet da hun ikke kom inntil ( det var vel 1-2 meter fra) . Vinden førte ferten ut denne lille åpningen bak Kristin. På påvisningen prøvde hun også å komme inn der igjen, og klynket litt da det ikke gikk..men fant så en vei rundt.
I slike tilfeller synes jeg det er helt ok å melde "på avstand".

Belønning. Isi er en smule ivrig på godbitene, så det gjelder å holde plastposen borte fra "flat-kjæften", ellers så forsvinner den i gapet... :

På vei tilbake til bilene fikk vi se en stor fugl langt borte. Den ble større og større jo nærmere den kom. Kristin T mente det var en ørn, var det havørn Kristin?
Den var flott, men vanskelig å få tatt bilder av den. Men fikk noen, se i webalbum.

2 økta var kort. Kristin T gikk opp på toppen på sørsiden av veien. Jeg og Isi gikk langs veien og så opp i terrenget. I god avstand fra toppen begynte Isi å jobbe med ferten. Det så ut som om den kom og gikk litt og hun løp litt frem og tilbake før hun satte kursen mer målbevisst mot toppen. Denne gangen kom hun helt inntil Kristin og fikk en godbit før hun meldte.