De har kun overværsøk på sine hunder og er derfor veldig gode på dette. Vi gledet oss, her var nok mye å lære :-)
De fleste kom til Tjørn onsdag ettermiddag/kveld. Været var "sånn passe" onsdag, men det skulle forandre seg "dramatisk" utover helga... :-)
Instruktørene våre ; Les, Kaz (Karen) og Benny (Dave Benson) ankom onsdag ettermiddag og etter å ha installert seg på hytta, tok vi en runde i terrenget for å se på mulighetene. De var svært begeistret for terrenget, spesiellt like de de bratteste bakkene oppover mot Trollarinda... (og det var noe vi alle fikk erfare ettersom dagene gikk).
Her er fra høyre Kaz, Les og Benny :
(bildet er tatt av Sylvelin)
Det var gøy å la engelsken vi lært på skolen "få fritt utløp"... Vi snakket jo mye engelsk denne helga, også mellom oss norske - slik at engelskmennene skulle forstå oss.
Det gikk "så langt" at jeg begynte å snakke engelsk til meg selv og til Isi. Dette hørte jeg også andre gjorde :-)
Det er ikke like lett alltid, å finne de rette engelske ordene, og mange lo godt da jeg bl.a. snakket om at jeg ville "hugging the trees".
Det jeg mente var (selvsagt...!) at jeg ville hugge ned trær, for jeg ville ikke ha trær her oppe på Tjørn.
Det blir alltid mye "lått og løye" når nordmenn snakker engelsk og det var endel morsomme episoder ja ;-)
Torsdag morgen var vi klare for trening. Været var grått, det var byger hele dagen, noen våtere enn andre. Det var god vind, så vi slapp ivertfall tåka...Den så vi over toppen mot Skykula.
Jeg var på laget til Les og Kaz, der var alle de A og B godkjente hundene.
Startet ut som første mann. Det var lagt ut 3 figuranter i fjellsiden oppover mot- og nesten på toppen av Trollarinda. Dette er de bratteste bakkene i dette området ;-)
Teigen var vel på ca 300 x 300 m.
Diskuterte opplegget med Les og Kaz, og jeg ville prøve å gjøre slik de ofte la opp søkene sine.
Startet diagonalt oppover mot toppen. Vi ville nok ha gått beint opp, men ved å gå diagonalt ville jeg spare tid (og krefter) og få mer terreng dekket - nyttig å få prøve dette.
Han spurte hvor lang tid jeg trode jeg ville bruke på teigen. Jeg så på de bratte bakkene og sa ca 45 min - 1 time.
Akuratt da jeg skulle starte dykket Isi ned i lyngen der vi stod, og kom opp med ei mus i munnen...Jeg fikk henne til å slippe den og ba Les om å diskre ta den vekk... Isi glemte den raskt og løp ut for å søke.
Les var litt overasket, han hadde bare sett katter ta mus før...
Etter en stunds "klatring" mot toppen, drar Isi lengre opp og finner Aud. Tror hun kom inn på sporet hennes.
Les fortalte at siden de ikke har sporhunder, ei heller trener spor, så brydde deres hunder seg ikke om spor... Det kom han ikke på da han la ut figurantene. Så både første og andre figurant (Jørn) fant Isi på spor.
Da vi var begynt nedstigningen fant Isi Kaare på overvær. Da alle var funnet hadde jeg brukt 33 minutt, men hadde litt igjen av teigen.
På vei tilbake mot der instruktørene stod, de var nemlig på en av toppene før "kammen" og stod og kikket på oss i kikkert, så fikk Isi overværet av Kaz. Da var vi nede ved det første vannet. Jeg syntes hun kunne få finne henne, siden hun stod der midt i vinden, og Isi hadde funnet 2 av figurantene på spor. Isi dro avgårde, langt, sikkert nærmere 4-500 m.
Kom omsider tilbake med melding og jeg tok på påvisningslina. Kunne ikke la Isi løpe i dette terrenget, med meg på slep..., så vi gikk, og gikk og gikk... Opp den ene bakken/haugen etter den andre. Brukte sikkert 5 - 10 minutt på påvisningen. Kaz stod og snakket i radioen da vi kom helt opp, så jeg belønnet Isi selv, først. Hun syntes det var artig å se en hund melde med bringkobbel, fordi de bruker bare hals - "pendlende hals", så hun hadde aldri sett en hund melde med bringkobbel tidligere (men det skulle hun få se utover i uka...for flere av hundene løp også til instruktørene der de stod i terrenget og fulge med oss).
Etter lunsj var det tid for å være figurant, og så var den dagen gått.
Det var kjekt å få erfare søk i andre deler av terrenget vi har på Tjørn. Her så instruktørene etter de bratteste skrentene/skråningene og de store toppene og urene/steinene.
Om kvelden viste instruktørene oss bilder og filmer fra sitt distrikt og sin trening. Det var gøy å se de flinke hundene og førerne.
Spesiellt slik de lærer inn halsen var interessant. Der må hundene pendle mellom funn/figurant ("bodies") og fører ("Handler"). Da får man en mye mer sikker melding enn hvis hunden står på et sted (kun ved figuranten) og halser. Vi har jo ofte erfart at fører ikke hører hunden. Her så vi at hundene først halset litt hos figuranten før den løp tilbake til fører, halset her også og slik løp den frem og tilbake og halset helt til fører var ved figuranten. Det så ikke ut til å være noe "hokus pokus" å lære hundene dette. Helen har jo allerede startet med å trene på dette, og jeg tror noen andere også vurderer å prøve denne typen hals.
Fredagen våknet vi til et herlig vær. Det var sol, litt skyer innimelom og god vind.
Denne dagen var jeg på laget til Les, og der var også Kristin M og Kristin T.
Vi trente effektivt og fikk 2 x 2 funn før lunsj. Figurantene lå i området nærmere hytta, på første haugen og i skråningen ned mot bekken. Teigene var ikke så store og vi skulle tenke strategi og hvordan avsøke teigen mest mulig effektivt.
Isi slo fint på figurantene. Hun bruker vinden godt, men var mer motvilig til å gå ut der det ikke var vind. Da løp hun heller oppover mot kanten for å få "tak i" mer vind. Det er jo vanligvis det vi lar dem gjøre når vi går fritt søk.
Derfor går vi nok mer/lengre enn det de gjør i Lake distrikt. Der har de stort sett fjellsøk, åpne, store fjellsider. Og det var interessant å lære mer om hvordan de effektivt utnytter hundene i søket.
Og selv om vinden skifter, holder de seg til planen. Det de gjør annerledes hvis vinden snur, er f.eks. å sende hundene inn i områder der det ikke kommer vind fra.
Det ville jeg prøve etter lunsj. Og Kristin M la seg oppå en topp nedenfor toppen ....
Planen var at jeg skulle sende Isi opp de bratte bakkene der, og at hun da hun var på vei opp eller på toppen, fikk ferten av Kristin.
Jeg startet nedover ura. Her hvor det er så ulendt/mye steiner går Isi ganske nærme meg, men da vi kom over ura/steinene, løp hun fra meg.
Vi kom til det området der jeg skulle sende henne. Hun løp opp første bakken. Jeg så henne ikke, men Kristin T sa at hun var helt oppe. Neste bakke opp, og så neste. På den tredje slaget oppover fikk hun ferten av figuranten - perfekt! Akkuratt det jeg håpet på.
Neste figurant fant hun da vi gikk mot hytta. Vi var i krattet på venstre side av bekken/ura og Isi løp da raskt over og fant Kristin T litt oppi skråningen.
Lørdag var det også et fantastisk vær!!! SOL - SOL - SOL - helt utrolig deilig!
Her er utsikten der jeg lå figurant, nesten helt på toppen av Trollarinda. For en utsikt...
Det var igjen "the tree bitches" (hundene altså) til meg, Kristin T og Kristin M.
Først var vi figuranter for "gutta" Odin, Speedy og Sibbe ("The dogs").
Da det ble vår tur, startet vi med å fortelle om opplegget.
Så startet vi søk. Teigen var ca 1 km X 1 km. Etter erfaringen fra det første laget så brukte også vi utrullering. Dette er effektivt når terrenget er åpent og med stabil vind slik det var på Tjørn denne dagen. Har gjort dette tidligere, men vi trener ofte i terreng der dette ikke er særlig effektivt.
Først oppover mot Merstadvatnet og så i skråningen mot Trollarinda. Vi utrullerte fra veien og innover heia mot Merstadvatnet. Vi hadde vel ca 100 - 150 m mellom oss på det lengste. Noen ganger overlapper hundene litt. Det så ikke vi for vi så lite til hverandre på første strekningen. Andre erfaringer vi gjorde oss vat at vi skulle ha sendt Kristin T opp på toppen etter første søk, fordi hun var først borte i enden av Merstadvatnet. Nå ble det endel venting for hennes del.
Isi søkte bra oppover jeg jeg brukte kroppen og "sikk sakket" slik at hun dekket terrenget. Brukte også noen runderingslag, bla ned mot noen store steinblokker.
Kristin M fant den første figuranten. Hun søkte i terrenget ovenfor meg.
Så "ommøblerte" vi og søkte i skråningen opp mot Trollarinda, fra Merstadvatnet og mot de tre små vannene lengre vest. Etter ca 1 time i søk, ser jeg at Isi slår på fert. Hun har funnet Kaare.
Her er teigen vår med alles sine logger:
Vi fortsetter på "linja" vår. Et godt tips vi fikk fra Les, var å holde øye med høydemåleren på gps èn. Da ser vi om vi går for høyt eller for lavt ift utgangspunktet. Han hadde en klokke med høydemåler... Den var veldig nyttig, for da slapp han å ta frem GPS èn for hver gang han ville kontrollere høyden. Han bare så på klokka. PS - gavetips!!!
Her sitter instruktørene Kaz og Les og kikker på oss når vi søker:
(bildet er tatt av Kristin T)
Vi hadde nå vinden midt imot oss og Isi går da ikke særlig langt foran meg. Hun har kontrollen....
Kristin M gikk på toppen og Kristin K like under meg. Vi prøvde å holde avstand slik at hundene ikke skulle få ferten av de andre hundeførerne. Ved funn eller andre grunner til at en stopper, er det viktig at alle stopper opp. Ellers vil vi kunne få problemer med at vi kommer ut av "linja" og at vi får ferten av hverandre. Sambandet ble mye brukt og det er lurt å holde kontakten i denne type søk.
I enden snudde vi og skulle gå på linje mot hytta. Med en gang vi fikk vinden inn fra siden løp Isi nedover, laaaangt avgåde. Visste det var spor i området fordi vi brukte samme teig som den første gruppa. Tror hun hadde spor der nede. Etterhvert kom vi oss også nedover mot hytta og Kristin T fant Sylvelin helt nede ved røret under veien. Vi brukte 1,5 time. De hadde evaluert hver enkelt av oss etter et standard skjema de bruker når de godkjenner sine hunder, og vi fikk bestått og ganske gode "karakterer". Vi ville ha bestått hvis vi var under en engelsk dommer. De må bestå min. 8 dager (dvs to søk pr dag) - 16 søk sett av to dommere, for å bli godkjent. De 8 dagene kan/bør gå over flere måneder. Så vi har bare ca 15 slike søk igjen...så er vi godkjent etter Lake distrikt sine regler ;-)
Etter en deilig lørdagsmiddag, hadde vi utdeling av gaver til instruktørene. Og en av dem, Benny, fikk en liten utfordring, som han tok på strak arm.
Siden de ikke har erfaring fra spor, planla vi å la ham få erfare hvordan det er for hundene å spore en fert.
Vi la opp et "kaffespor" og Les var "hundefører" for Benny. Det ble mye "lått og løye" under denne seansen :-)
Se bilder i mitt Webalbum
Søndagen kom med like flott vær. Litt vemodig at det var siste dagen.
Vi tre "bitches" startet dagen med søk oppover mot Trollarinda. Det er de bratteste bakkene i området.
Vinden denne dagen var ustabil, ivertfall der oppe vi var. Vi tok hundene med oss og stallet dem opp oppi lyngen. Da sparer vi mye tid. Det gikk egentlig veldig greit å ha dem der. Spesiellt når været er så bra, så er det fint å ha hundene i nærheten av der vi skal søke.
Ulempen oppdaget jeg ikke før vi kom hjem og Isi klødde som "besatt". Det var fullt av røde prikker/bitt på magen og rundt halen... Hun har nok blitt bitt av noe "loppegreier"
Det ble mer gåing enn beregnet fordi vinden var så ustabil, så både Isi og meg fikk trimmet godt musklene i beina i de bratte oppoverbakkene.
Isi fikk ferten av Kristin t da hun var nedi en "dump" under henne og hun dro oppover bakken. Mistet nok ferten litt men jobbet godt og fant den igjen.
Så måtte vi oppover mot toppen. Fikk ikke fert av Kristin M her så vi rundet henne på toppen og gikk på undersiden av henne. Der slo Isi og dro på oppover bakken igjen.
Her har Isi funnet Kristin M over snøfonna. Hun er på vei ned til meg med melding:
Bildet er tatt av Kristin T
På vei tilbake til hytta for lunsj, la Les seg ut og vi tre skulle utrullere nedover mot hytta. Etterhvert melder Kristin M om at Athena har slått på noe. Jeg stopper opp og ser da akuratt at Isi også slår oppover der hvor Athena er. De to hundene kommer frem nesten på likt, Athena først. Isi melder også. Leken foregikk en og en, slik at det ikke ble noe "usemje" mellom hundene ;-)
Etter lunsj ville vi til et område med mer stabil vind. Oppe ved de to vannene fant vi det. Hundene ble stallet opp.
Kristin T og Kristin M la seg ut over vannet og planen var at Isi skulle få ferten på andre siden av vannet. De lå omtrent på linje slik at det var "fare" for at hun kunne få ferten av den bakerste når hun var ved den første.
Isi fikk ferten av den første ganske raskt etter at vi startet, ca 150 - 200 m fra vannet. Løp ned til vannet, var litt uti, opp igjen og meldte. Jeg lot henne gå ut igjen. Hun løp ned, litt bortover, så tydelig at hun hadde ferten av figuranten over vannet. Hun gikk uti og svømte litt men det var tydeligvis for langt over. Løp så mot venstre og rundt vannet. Meldte fint på K.T.
Etterpå startet vi dre KT var og etter 2 m fikk hun KM i "nesen". Flott å få fig. nr 2 så snart etterpå. Da lærer hundene seg å være "klar" med en gang de settes i søk.
Så var vi ferdige. Slitne men vi har lært mye. Det har vært en utrolig kjekk helg, flinke instruktører, mye sosialt samvær, god mat og ikke minst veldig, veldig bra vær!
Jeg håper vi kan få dette til en annen gang også. Vi ble også invitert til å komme til England og være sammen med dem på en samling. Det hørtes veldig kjekt ut, så vi får se hva det blir til :-)
Flere bilder i mitt webalbum.
Kaz og hunden Dottie har en egen blogg :
http://www.sardalakes.org.uk/dogblog.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar