Sporkveld i deilig vær

En deilig kveld på Dale. 16 grader og sol.
Nesten hele lag 2 var på plass i dag og alle sammen skulle gå spor. Men vi kom ikke igang med treningen før ca 18.30 fordi sea kingen kom og holdt på med "noe spennende" rett oppforbi oss.
Den kom sigende litt før kl 18.00, la seg over et av de nærmeste fjellene og der hang den...
Vi lurte på hva som skjedde. Plutselig ser vi en person heises nedover, så en til og enda en og til slutt en fjerde mann... Så kom en båre. Hva skjedde?
Først trodde vi noen hadde satt seg fast i fjellet. Det var det fjellet der vi tidligere har sett klatrere. Men da flere og flere ble heist ned, med sekker og bagger, skjønte vi at det sannsynligvis var trening av noe slag. Kanskje den alpine redningsgruppa. Så dro helikopteret, og vi kunne begynne treningen ;-)
(nysgjerrige...vi???)

La ut spor til Kristin M og hun la ut til meg, oppi den lange runderingsløypa. Da jeg gikk ut sporet, hørte jeg stemmer fra fjellveggen. Og der oppe holdt folkene som ble heist ut fra helikopteret på å låre båren opp fjellveggen. Så det var nok trening de holdt på med ja. Og etter ca 30 minutt kom sea kingen tilbake for å hente dem.
Etterhver gikk vi sporene også. Det hadde ligget i ca 2 timer da jeg gikk det. Oppsøket gikk greit, selv om der var svart av maur i terrenget...
Isi dro avgårde i stor fart, altfor stor fart... Det går litt over "stokk og stein" på så ferske spor. I tillegg møtte vi rett før sporet, en orienteringsløper. Jeg visste hvor postene var, og visste også at vi sannsynligvis ville møte på ferske kryssende spor der oppi skogen.
Vi kom oss nå igjennom skogen, det gikk på kryss og tvers. Kristin sa etterpå at hun hadde gått slik og også gått oppå steiner. Det var mye terrengskifter. Sporet startet i lyng/gress og gikk også mye på barnålbunn, skikkelig tørr barnålbunn. Så tørr at jeg sklei i skråningene/nedoverbakkene, så over høyt gress, mer barnålbunn. Hun var også ute på marka en liten svipptur men dro raskt opp i skogen igjen. Vet ikke om Kristin hadde gått der, glemte å spørre.
Kun et sted fikk Isi problemer. Da sleit hu, søkte i sirkler en stund og fulgte så et spor nedover den veien vi var kommet. Sporet gikk frem til stien. Jeg tok en sjanse og tenkte at det er feil. Kanskje o-løperen sitt spor?
Ville ivertfall sjekke lengre oppe om hun fant flere utganger, før jeg ev gikk tilbake hit. Markerte stedet på GPSèn og tok henne med tilbake til der hu sleit, og denne gangen tok hun en annen retning. Det viste seg å være rett for hun fant raskt en gjenstand og etter noen hundre meter fant hun slutten, en boks med godbiter og en leke. Hun tok imidlertid ikke tak i boksen slik hun pleier... Hmm..måtte fram for å se.
En ekkel snegle hadde sugd seg skikkelig fast i boksen, fordi den var ikke helt lukket (ødelagt "lås") og den luktet nok snadderert oppi der.. Jeg måtte skikkelig vri og dra for å få den av. Så endelig fikk Isi belønningen sin :-)
Tenk at Isi lot seg stoppe av en snegle...En stor svart skogs-snegle, men allikevel.
Det hadde jeg ikke trodd (pysa..)!
Ville regnet med at hun (matvraket), for å nå godbitene raskest mulig, ville flerret sneglen av boksen og gjerne spist den også, før hun heiv i seg godbitene ;-)

Sporet var litt over 1 km og vi fant 6 av 7 gjenstander, så det tyder jo på at hun må ha fulgt størstedelen av sporet korrekt!
Det er sannelig ikke ofte den "tutta" ikke kommer i mål på sporene :-)