Siste dagen i 2008

Vil takke alle sammen for året som er gått og ønsker dere et godt nytt år!!!

Fredsduen flyr fra side til side
gjennom så mange land som mulig.

Vær snill, hjelp den å fly i en linje rundt hele vår klode.

Gjennom å ta den med deg til din side,
gjennom å gi den til noen til deres side.

Gjennom å sende den videre
til en annen verdensdel,
eller til konfliktfylte områder i verden...

Hør Celine Dion!

ÅRETS SISTE LANGTUR:

I dag gikk turen til Øykjafjell. Gro og Maja var også med. Været var overskyet og ca 0 grader ved bilene. Det var vindstille her ved bilene, men vi regnet med litt vind oppå fjellet.
Vi startet fra parkeringsplassen på Alsvik og gikk rett opp en bratt bakke østover. Vi fant ikke noe skilt til Øykjafjell før vi var gått over 1 km... men vi visste heldigvis hvor vi skulle, i starten ivertfall...


Etter ca 2-3 km kom vi til et åpent område med beitemark, gjerder (som lå nede da..) og traktorveier flere retninger. Skiltet mot Øykjafjell pekte liksom nedover ene traktorveien, men vi så ingen røde merker. Frem til da var stien merket med rødt. Vi var usikre, men gikk litt nedover traktorveien. Etter ca 100 m stoppet vi, så fremdeles ingen røde merker og Gro gikk tilbake for å se etter sti/røde merker oppe ved skiltet. Jeg fant frem kartet for å se om vi ble noe klokere... Men på kartet var ikke stien opp tegnet inn og Gro fant heller ingen røde merker der hun lette. Ja,ja, vi gikk nedover traktorveien sikkert 3-400 m men syntes vi kom lengre og lengre fra fjellet og her var det også brattere opp... Hmm.. vi studerte også kartet på gps ene og fant ut at ned der vi var på vei, ville det være omtrent umulig å komme opp på fjellet. Var virkelig stien der...? Vi fant ut at sti fikk være sti og at vi ville gå opp, igjen, til skiltkrysset og heller gå opp fjellet den veien, selv om vi ikke hadde sett noen sti der oppe.
Da vi kom opp dit igjen, og gikk litt bortover lyngen hørte jeg plutselig Gro rope at hun så røde merker...!!!


Der var altså stien allikevel... Ikke lett å se den og vi så overhode ingen røde merker i den retningen før vi var et stykke borte.
Men det var nok bra at det var en sti her for det var en lang og bratt tur oppover og oppover mot toppen.

To spreke hunder:

Men strevet lønte seg til slutt. En fantastisk utsikt der oppe på 372 m.o.h.

Gro titter opp fra Varden:

Vi koste oss og tok masse bilder. Men tror bilder av utsikt kommer bedre til sin rett i solskinn?


Etter å ha funnet ly bak noen knauser, samt tatt på oss det vi hadde av ekstraklær... tok vi en ny deilig lunsj. Hvorfor smaker skiver så godt ute...og når en er litt sliten...? Mmmm... deilig var det også med varm kakao!
Etter en god pause gikk vi nedover igjen. Det var litt kaldt der oppe, sikkert 3-4 minusgrader som lett blir til 10 - 15 minus med litt vind...brrr...

Gro har pakka seg godt inn:

Vel nede av fjellet hang vi opp noen sløyfer som kanskje gjør det enklere for andre å finne veien opp. Så fortsatte vi de siste kilometrene mot Alsvik og bilene. Vi var ute i ca 4 timer også i dag og hadde da gått ca 9 km. Da vi kom bort til bilene studerte vi infotavla litt og der ser vi tydelig at stien gikk opp der vi tilslutt fant den... Synd vi ikke så på tavla før vi gikk :-)


Nå kan både hundene og vi ta en velfortjent pause til neste år!!!
Flere bilder her.

Oppsummering juleturer. Fra og med 1 juledag t.o.m. 31.12 har vi vært på 4 lengre turer i området rundt Sandnes. Det var Dale/Lifjell, Bjørndalsfjellet, Skrussfjell og Øykjafjellet.
Vi har gått ca 32 km og hvis man legger sammen alle høydemetrene på de høyeste toppene, blir det hele 1293 m.o.h. Det har vært strålende solskinn på halvparten av turene og to turer med overskyet. Det har falt 0 mm nedbør...noe som i seg selv er bemerkelsesverdig...