I helga var vi en god gjeng som reiste til Tjørn for å trene. Ankom fredag tidlig ettermiddag og det var ganske kaldt. Det pøsregnet og HAGLET....
Etter litt kom Nina og så Krissi og vi tok en tur. Etterpå ankom den ene etter den andre og ved middagen kl 20.00 var alle kommet.
Hagl i juni:
En skikkelig byge:
Lørdag var været mye bedre. Sol og litt skyer, men en ganske kald vind.
Vi fikk også besøk av to eksterne figuranter som Gro Elin hadde skaffet oss. Det var Anne Lise og broren Roar.
De gikk avgårde for å gjemme seg bak/ved en stor stein i lia opp mot Trollarinda.
Fantastisk at de ville stille opp for oss og hele 9 hunder fikk de "besøk av" der bak steinen. Utrolig sporty av dem å stille opp for NRH, tusen takk for hjelpen begge to. Det er nyttig for hundene våre å få trene melding på ukjente figuranter innimellom.
Isi var første hund ut og etter litt gåing kom hun fint inn i fertssonen og løp et par hundre meter og hadde rask og fin melding. Kjekk lek med Roar etterpå og godbitspising hos Anne Lise. Flinke figuranter :-)
Når alle 9 hadde hatt sin tur opp til figurantene hadde vi lunsj.
Etterpå var det tid for spor.
Kristin M hadde lagt ut et 3 km spor til Isi og meg, på Nonsfjellet... Jeg fikk ikke med meg at Kristin sa at det var en "fjellklatrer" som "var savnet"... men det fikk jeg jo erfare etterhvert :-)
Sporet startet ved veien på østsiden av Nonsfjellet. Isi virket noe nølende i starten. Kom ikke avgårde slik hun pleier. Kristin kunne i ettertid fortelle meg at det lå endel sau like ved oppsøket.
Vi kom oss avgårde på spor etter litt sirkling for å prøve å fange opp sporet, og fra da av gikk det radig oppover og nedover liene. Litt klatring først og mye mer klatring etterhvert. Sporet hadde ligget mellom 5 - 6 timer.
Det var sol og sterk vind så Isi mistet sporet innimellom. Hun sirklet og sirklet, dro på et par hundre meter før ny runde med sirkling. Vi svettet oss oppover bakkene i solsteiken. Like ved et vann så jeg et rådyr (tror jeg det må ha vært...). Hmm... ville Isi nå bli litt ukonsentrert?
Jeg valgte å ta en pause her, før hun fikk en ev krysning. Hun hadde ikke fert av dyret der vi var. Jeg kunne se det stod og betraktet oss like bortenfor, kanskje 150 m fra oss.
Hun fikk bade litt i en kulp og jeg drakk litt vann som jeg heldigvis hadde med meg. Etter noen minutters hvile, fortsatte vi.
Kunne ikke merke på Isi at hun kom inn på rådyrkryss, men det har jo gått greit tidligere. Det er jo også mulig at rådyret ikke har krysset over der vi gikk. Vi fikk også sauer i sporet, men det går greit, bruker bare litt tid.
Etter nesten 3 km kom vi til den lille dammen og etter den er det en fin slak bakke nedover mot veien. Yes! tenkte jeg... nå er resten plankekjøring. Var skikkelig varm etter nesten 2 timer med sporgåing, nei klatring var det mest av....
Men Kristin, den luringen, ville ikke la oss slippe så "billig"... Plutselig begynte Isi å sirkle der det var flatt og fint nedover. HUn sirklet seg rundt meg og dro så oppover en bratt skrent på høyresiden. Jeg ventet nede, kom hun ikke ned igjen tro...? Nei hun gjorde ikke det og jeg krøp selv opp bakken. Der så jeg ingen Isi. Ropte henne inn og hun kom tilbake. Så fortsatte ferden helt ned til stupet på oppsiden av veien.
Her var mye fjell og Isi mistet sporet. Jeg slapp lina, noe jeg måtte gjøre mye pga all sirklingen gjennom hele sporet. HUn dro litt frem og tilbake. Jeg beveget meg litt også og så etter mulige veier ned herfra. Rett frem var umulig, der var det stuuuup. Til høyre var det ei bratt, bratt steinur. Til venstre derimot så det fornuftig ut. Der måtte det være. Isi sirklet fremdeles og jeg bestemte meg da for å ta litt styring.
Fikk henne med meg bortover der det så greiest ut. Sendte henne ut i "søk spor". Hun løp rundt der, men fikk ikke tak i noe spor. Ja, ja da fikk vi prøve andre siden, og gikk bortover mot steinura. Isi hoppet nedover steinene og nede i gresset/lyngen så hun meget målbevisst ut. Jeg karret meg nedover, fikk ropt henne til meg igjen og da var det et par hundre meter til med klatring nedover så fant hun slutten!!!!
Fantastisk flott utsikt her oppe:
Sporloggen viser at hun har vært utrolig nøyaktig gjennom hele sporet. Hun har jobbet knallbra i vanskelig terreng, sol og vind. Ser også der jeg tok henne med for å sjekke ut den NATURLIGE veien ned fra fjellet (hører du Kristin...!!!)
Heldigvis er hun så grei å lese at det er sjelden hun drar avgårde med mindre det er spor. "Kluet" for meg er å stå i ro, slippe lina og la henne jobbe i fred. Det funket utmerket på dette sporet også. Vi brukte 2 timer fra start til mål.
Kristin`s spor er blått, mitt er gult:
Da vi var ferdige var kl 17.30 og på tide å komme seg i dusjen. Det var deilig etter en svett dag.
Grilling ute fikk vi også vær til. Denne gangen hadde alle med seg sin egen grillmat. Det ble en koselig kveld :-)
Søndag:
Nå var det betydelig varmere. Sol nesten hele dagen og mye mindre vind. Skikkelig sommertrening med andre ord...
Startet dagen med å legge ut 3 "sporkors" til Isi. Nina og Kjetil hjalp meg å legge dem ut. Så gikk jeg ut et spor for Krissi.
Mens vi ventet på sporene trente vi moment med figurant i hula bak hytta. Helen gikk inn dit. Hvis Isi kom seg helt inn til henne skulle hun gå rett i lek.
Det er en inngang i hula, men flere huller som ferten kan komme ut av, men som hundene ikke kommer seg inn gjennom. Hvis ferten kommer ut av et slikt hull regnet jeg med at Isi ville melde der ved hullet. Det kommer litt an på vindretningen den dagen.
Isi fikk ferten av Helen nesten på høyde med hula, helt oppe ved fjellveggen. dermed kom hun inn i inngangen til hula, gikk helt inn til Helen og fikk deilige godbiter i belønning.
Sporkorsene var ca 3 timer da jeg gikk dem. Det første gikk dårlig. Hun durte i vei, rett frem der den "falske" sporleggeren hadde gått. Jeg måtte holde igjen, hardt og rope for å få henne av det sporet som var feil.
neste gikk litt bedre. Hun gikk forbi "korset" og jeg holdt henne igjen og hun startet da å sirkle og fant rett spor.
Siste sporet gikk ganske bra. Hun gikk forbi "korset" men med bare et lite hold i lina, snudde hun og startet å sirkle til hun fant rett spor. Slutten ligger kun få meter (5-10) etter at begge figurantene har laget et "kors".
Ser ivertfall at det er viktig å ha flere slike spor etter hverandre. Det er tydelig vanskelig når det "falske" sporet fortsetter i den retningen hun har gått en 2-300 m.
Flere bilder i mitt webalbum.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar