Strandsøk i "slush"

Litt lufting før vi starter. Så mye barmark har jeg ikke sett på 3 mnd...

Onsdag kveld var det igjen tid for strandsøk på Orre. Her er det masse sanddyner og artige søksforhold for hundene, og oss.
I dag var det endelig ganske mange bare partier, gress og strå tittet frem overalt, herlig - våren er definitivt på anmarsj - endelig!!!

Men der snøen enda lå, var det en bløt slushaktig masse, vått..vått... Men det gjør da ingenting når jeg vet at dette må til for å få snøen vekk. Skulle nok hatt støvler på i dag for jeg ble ganske våt i beina mot slutten av kvelden. Heldigvis hadde jeg to par ullsokker på så jeg holdt varmen :-)

Isi var andre mann (hund) ut.
Jeg hadde plassert ut to figuranter med tanke på at hun skulle få dem på lang avstand. Den første fikk Isi ferten av kun få minutt etter at vi startet ved bilene.
Kaare lå et stykke borte, helt oppe på de største sandhaugene rett ved stranda. Hun jobbet seg nydelig inn mot ham, han var vel ca 3 - 400 m vekk, der hun først fikk ferten av ham. I mørket er det kjekt å se når hundene jobber seg mot figuranten. Det lyser godt av de små lysa hun har på seg. I dette åpne terrenget ser vi mye av jobbinga.

Det er mørkt, men lysene fra gartneriene på Orre lyser godt opp på himmelen:

Helen var et stykke lengre borte, jeg visste ikke helt hvor. Vi vasset bortover snøslapset og Isi løper plutselig laaaaangt avgårde - minst 5-600 m fra der vi står, over ei stor mark og over største den haugen og ned på stranda. Der ser jeg henne ikke mer. Det tar lang tid før hun kommer tilbake. Jeg regner med at Helen er der, men Isi kommer tilbake uten melding. Altså ingen folk...
Plutselig løper hun omtrent samme vei igjen - raser avgårde i stor fart. Håper ikke det er noen slags "råtne/ekle" ting som har drevet i land på stranda. Her strander jo allslags "skrot" når det er pålandsvind, som i dag. Både sel og død fisk har blitt slengt opp på strendene her av vind og bølger....
Hun kom tilbake etter laaaang tid og jeg sjekket om hun hadde rullet seg i noe, ev spist noe, men det så ikke slik ut. Jeg krysser fingrene for at det ikke er noe "rart" i magen hennes, hun hadde jo også diare tirsdag så magen er nok litt i ulage akkuratt nå...

For ikke å bruke for lang tid tok jeg kontakt m Helen og hun var faktisk rett ovenfor der vi stod. Men vinden er litt lunefull og den hadde nå dreid litt. Vi gikk innover i sanddynene igjen og så fikk hun også ferten av Helen.
Litt kortere avstand her, etpar hundremeter fra der hun slo til hun fant Helen. Hun meldte fint på begge to. Helen hadde kun med store pipedyr, og så lenge godbitveska ikke er der, så leker hun bra med dem.