Samling på Tjørn

I helga var B gjengen (også kalt "the gonnabees") på Tjørn for å trene på praktiske oppgaver og forberede seg på hva som møter dem på A ukas arbeid.

Det var som vanlig, en hyggelig helg med mye god trening og mye god mat. Vi var 5 stk fredag og 6 stk fra lørdag, inkludert oss to instruktører (Paul og meg).

Jeg ankom hytta fredag ettermiddag og da hadde det snødd.... Det var et hvitt teppe over landskapet :-(

Merstadvatnet:

Fint, men kjedelig når man skal trene og øve på barmarksøvelser. Ettermiddagen vekslet været mellom snøvær og sol.

Her er Isi og jeg klar for tur:

Så snødde det litt til - uff, her gjalt det å holde motet oppe. Yr hadde meldt varmere og sol på lørdag, så da var det bare å håpe på bedring:

Ny stol og ny sofa. Den var bare knallgod! Det blir "kamp" om den.
Bjørn tester godstolen:

Lørdag morgen var sola der og det fra en klar blå himmel - rett og slett et nydelig vær. Det lå litt snø på bakken men det tinte jevnt og trutt i løpet av dagen og om ettermiddagen var det nesten bare noen snøklatter igjen :-)
B gjengen fikk, forhåpentligvis, noen lærerike oppgaver i løpet av helga. Lørdag formiddag var det litt mye snø til spor, så da ble det teigsøk. De fikk en case og fikk prøve det å ha teigene ferdig tegnet inn på gpsèn.

Utekontoret til Paul:

Det ble jobbet bra i mange timer og alle gjenstander og figuranter ble funnet. Sporloggene viste i ettertid at alle hadde dekket teigene sine veldig bra!

Lørdag ettermiddag. Nå er omtrent all snøen borte:

Vi kunne sitte litt utenfor hytta tidlig lørdag kveld. Det var sol, men litt småkaldt nå i "kvellingå".

Bjørn og Krimp tar seg en liten kosestund:

På kvelden disket Frode D opp med komla... Det var godt, men vi ble trøtte etter hvert. Både av den gode maten og så det at vi hadde vært ute fra kl 10 - ca kl 19. Slikt tar på :-))

Søndag var det flotte forhold for spor. Det var overskyet men sola kom litt i løpet av dagen. De ble delt i to lag og fikk hver sin oppgave ift spor - å finne spor fra et fast utgangspunkt/sist sett punkt. Det ene laget fikk i oppgave å finne en jeger og sist sett punkt var bilen hans. Det andre laget fikk samtidig i oppgave å finne ei dame som var savnet fra ei hytte og tok sporoppsøk rundt hytta.


Tror de opplevde at det å ta oppsøk fra/ved bil/vei, samt fra hytte kan være utfordrende. Det er mye, mye, mye enklere når man har ei sløyfe eller en liten gjenstand/sekk å ta oppsøk fra. Men det pågikk mye tankevirksomhet og læringskurven var bratt :-)

Frode S og Helle leiter etter spor rundt ei hytte:

Isi hadde også et spor på lørdagen. Frode gikk det ut og jeg gav ham frie tøyler når han spurte om han kune finne på noen sprell... Han og OLa gikk ut samtidig og Ola la ut spor for Paul.
Sporene var ca 6 timer da vi gikk dem. Alt jeg visste var at de to hadde krysset sporene når de gikk ut.
Isi startet greit og slo på sporet og fulgte det et lite stykke ned til veien... bakspor :-(
Hadde ingen problemer med å ta rett vei da jeg gikk opp igjen der vi fant det. Så begynte "morroa". Frode S hadde gjort mye bøll i sporet. Gått i sirkler, krysset en bekk i hytt og pine, på kryss og tvers osv. Så de første 200 m var veldig virrete, men jeg så at Isi var på spor. Da jeg kom opp til vannet virret hun igjen. Rundt og rundt og rundt. I ettertid fikk jeg vite at her hadde de to møttes og satt seg ned, før de krysset hverandre spor og fortsatte.
Isi valgte en retning og jeg var litt i tvil her, men valgtre å følge på. Har ikke for vane å overstyre hundens valg - hun vet best (vanligvis), så da får jeg heller gå "på trynet" en sjelden gang. Og det gjorde jeg i dag. Etter ca 100 m ser jeg at sporene vi følger, ender i en snøfonn - og her går sporet motsatt vei... Altså hadde hun fulgt sporet til Ola - baklengs....
He..he.. snakk om bomtur, men jeg gikk tilbake til der jeg trodde ktysset måtte være og der fant vi et spor i en annen retning. Men var det Ola eller Frode sitt.
virket som at siden hun hadde strevd med Frodes krumspring hele første del av sporet, så hadde hun kanskje ikke satt seg ordentlig på sporet. Unnskyldninger... ja, jeg vet, men hun har ikke for vane å ha problemer med kryssninger så jeg lurte litt på hva som var grunnen.
Jeg fulgte nå uansett på sporet ned til neste vann og gikk deretter langs kanten før hun dreidenedover mot veien. Vi krysset Ola sitt spor en gang til, så at hun sjekket det ut. Like før veien så jeg også et fotspoir i snøen og regnet med at slutten snart ble funnet. Men Isi gikk helt ned til veien - ingen slutt. Hadde hun gått rett forbi?? Jeg tok henne med bakover og opp til der jeg så fotsporet og lengre opp også. Prøvde på ny og på ny, men slutten var borte...
Det som hadde skjedd, var at Isi oppe ved vannet, hadde slått over på et annet spor - en turgåer. Og fulgt dennes spor ned til veien. Uff, sann. To ganger valgte hun feil spor ved krysning. Må nok se litt på dette fremover, om dette var et hendig "uhell" eller hva.

Flere bilder her.