En annen historie

I lys av leteaksjonen, lørdag 21 juni, der jeg gjorde funn av den savnede damen, kom jeg på en annen leteaksjon som også endte godt fordi man som hundefører også gjør annet enn "hundearbeid" på leteaksjoner.
Jeg synes det er viktig å dele denne historien, selv om noen sikkert har hørt den før. Liv kan reddes, av noen av dere, hvis vi som hundeførere er oppmerksomme og en smule "pågående".

Det hele startet med at vi, i 1996, hadde invitert bl.a. Martin Bø, som instruktør på en treningsamling her hos oss.
Han fortalte om en leteaksjon han hadde deltatt på. Den savnede ble funnet fordi han hadde fått tak i viktige opplysninger. Han gikk til de som bodde i området og snakket med dem. Jeg husker ikke mer av historien, men husker godt det han sa om å "bruke våre hoder" også og å spørre og snakke med folk i områder vi søker i.

Så, flere år etterpå, i 2001, tror jeg, var jeg og Pia på leteaksjon i Vest agder. En eldre dame var forsvunnet fra et hyttefelt i løpet av natta.
Mitt oppdrag var å søke etter spor ut fra begge sider av en ca 3 km lang vei. Veien var ikke særlig beferdet men det var et par hus og gårder der.
Jeg husket Martin`s historie og gikk innom alle husene/gårdene langs veien.
Det jeg ikke visste, heldigvis, var at Røde kors hadde vært og snakket med beboerne tidligere.

Da jeg kom til en gård, var det to boxere som stod og bjeffet noe voldsomt da vi kom gående.
Jeg tenkte at hvis noen hadde gått her på veien, så ville hundene ha bjeffet.

Jeg snakket med ei dame i huset og spurte om hun hadde sett noe. Nei, hun hadde ikke det. Da spurte jeg om hundene hadde vært ute den natta og om hun hadde hørt hundene bjeffe?

Ja, da kom hun plutselig på at hun hadde hørt hundene bjeffe i 02 tiden. Jeg spurte om de pleide å bjeffe?
Nei, bare hvis det går folk langs veien, biler som kjører forbi og hvis kalvene var ute, sa dama. Og de hadde ikke hørt noen bil og kalvene var heller ikke ute.
Jeg syntes dette var viktige opplysninger og formidlet beskjeden videre til ko. De sendte så en politimann for å snakke mer med dama.
Jeg fortsatte så søket mitt langs veien.

Plutselig, kom det flere biler som kjørte innover veien "min". Jeg så det var letemannskaper.
Politiet syntes opplysningene fra damen med hundene, var såpass interessante at de ville undersøke en liten "halvøy" i enden av denne veien. Det var noen av disse folka, tror det var fra sivilforsvaret, som fant den savnede dama der på den "halvøya". Så hun måtte ha gått forbi denne gården og det var nok henne hundene bjeffet på den natta.

Så opplysninger vi klarer å "få utav" folk kan være svært viktige. Vi er ofte de første som søker i et område og det er viktig at vi gjør dette grundig nok, slik at denne typen opplysninger kommer frem.
Røde kors, hadde som sagt vært og snakket med dama tidligere, men siden de oftest ikke er "hundemennesker" kom de ikke på å spørre om dette med hundene og bjeffingen deres. Og dama hadde ikke sett noe, kun hørt hundene bjeffe...

Det endte godt den gangen også, og jeg følte meg bitte litt delaktig i at hun ble funnet i god behold!!!
Det er det nærmeste jeg har vært å finne noen, helt til nå på lørdag!