Utfordrende "Paul-spor" i drittvær...

Vi var 6 stk som ville gå spor i Gravdal i dag. Paul la ut et 3 km langt spor til meg og Isi.
Vi ventet ca 2.5 time, da var vi så kalde at vi gikk sporet for å få opp varmen. Det pøset ned i bøtter og spann...og blåste friskt. Heldigvis hadde Helen med seg presenning så vi satt ivertfall tørt i pausen. Det var deilig :-)

Sporet kunne gå begge veier i starten. Jeg mistet litt oversikten i oppsøket. Vi kom over en haug og der var det steinet og vanskelig å gå, så jeg slapp lina. Isi gjorde jobben sin og fant sporet, det var bare jeg som ikke så hvor... Hun durte avgårde med lina hengende etter mens jeg prøvde å finne et sted å komme over første bekken (det skulle bli flere bekker osv utover i sporet). Så fant hun første gjenstand som var ballen min. Den skulle ligge rett etter oppsøket, ca 20-30 m fra den "tenkte linje". Da fikk hun en fin belønning for å ha valgt rett vei :-)

Vi fortsatte langs et gjerde og plutselig kom vi til ei stoooor elv... Isi heiv seg uti og gikk opp på venstre siden, bak gjerdet, i det som var "vår" side av veien. Jeg måtte litt tilbake for å¨krype under gjerdet. Isi var allerede i søk på andre siden så jeg tenkte bare å stå stille til hun fant sporet. Hun gikk sirkel etter sirkel... Hæ.. hvor var sporet. Det var litt vått i terrenget men sporet var jo ikke gammelt. Mens jeg står der og "klør meg i hodet" hopper Isi uti elva igjen og vips er hun på andre siden av gjerdet igjen. Hun hopper over en mindre bekk og begynner å balansere i ura over/langs bekken på andre siden, mot veien.
Ja,ja.. jeg stoler på at hun vet hva hun gjør, og kryper under gjerdet igjen. Hun setter lina fast i steinene over bekken og jeg tar lina av og lar henne søke fritt. Hun fortsetter over steinene og kommer så til slutt "i land" på andre siden. Jeg følger etter. Over et nytt gjerde. Hun durer avgårde og jeg ser det er spor, roper på henne og tar på sporlina igjen.

Vi fortsetter og finner etterhvert en gjenstand. Fortsetter videre i god driv, over elver og i våte myrer. Etterhvert kommer vi til et jorde og høye gjerder. Vi gikk litt forbi egentlig, men Isi snudde og gikk mot gjerdet/jordet. Jeg strevde med å komme over. Det var høyt og med piggtråd på toppen. På andre siden var en stor steinvoll og marka/jordet nedenfor. Jeg balanserte på steinene bortover, mens Isi løp nede på marka. Tok også her av henne sporlina slik at hun ikke skulle sette seg fast i steinene. Da jeg var kommet bort til slutten på steinvollen, ropte jeg på Isi som fremdeles var på marka nedfor meg. Jeg ville ha henne til å sjekke terrenget i enden her. Hun strevde litt for å komme opp til meg, for det var høyt,med store steinblokker, men til slutt kom hun opp.
Jeg sendte henne uten line ut i terrenget. Hun fant ingenting... Og ville ned mot marka igjen... Har han gått der...???
Jeg fulgte etter. Joda utpå marka gikk Isi tydelig spor oppover. Så strevde hun litt, sirklet. Det var snaut gress her og god vind så det var nok vanskelige forhold. Hun dreide litt mot høyre og "vaste" litt bortover mot gjerdet. Det var bøyd litt ned, og jeg tenkte "aha..her har Paul gått over". Prøvde å få tak i Isi for å løfte henne over gjerdet, for hun kom ikke under og det var for hoyt til å hoppe over. Hun var meget uvillig og til slutt tok jeg et godt tak i sporselen og løftet, fikk tak under buken og nærmest kastet henne over. Jeg kom omsider over selv også, men det så ikke ut til at Isi fant spor her. Grr... jeg måtte så "kaste" henne over gjerdet igjen og gikk ut på marka der vi hadde spor. Hun fortsatte å sirkle, det så ut som om hun fikk litt fert her og der men hun sleit skikkelig (jeg også, begynte å lure på om vi var gått av..). Så viser hun igjen litt mer sporadferd og jeg følger på oppover mot en port. Fint med port ivertfall. Plutselig kommer hun mot meg og jeg ser at hun har funnet en gjenstand!!!!!
Noen ganger er det bare HELT TOPP når de finner gjenstander, YES!!! Vi er fremdeles på rett vei. Så bærer det ut av porten og litt nedover en traktorvei, litt uti ei mye som er j... blaut, opp mot traktorveien igjen. Hun sliter der hvor det er snaugress, men vi kommer oss videre. Finner flere gjenstander og på toppen av en kolle, skremmer vi opp en ørn - stilig syn!
Paul hadde også sett ørn da han var der oppe. Vi kommer oss nedover og finner siste gjenstand. Paul hadde lagt ut 5 og vi fant alle. Nærmer oss gjerdet og veien og plutselig står vi ved et strømgjerde... Jeg tør ikke kjenne på om det er strøm i det. Isi går litt videre men jeg merker at hun ikke er på spor. Har vi gått forbi slutten? Tar etpar sveip i ulike retninger og går sågar over gjerdet lengre oppe og søker på andre siden av strømgjerdet. Finner ingenting.
Det pøser ned og blåser og etter å ha lett bakover og på begge sider, tenker jeg at nå ringer jeg Paul!
Han fortalte at slutten lå rett ved strømgjerdet... Vi hadde gått forbi den med kun 1-2 m.. GRRrr.. Isi hadde fortjent å finne den direkte, men i det jeg står og snakker med Paul, finner Isi slutten :-) Flink jente!!!

Er veldig fornøyd med Isi som på tross av at jeg står el går en annen retning, står hun på sitt og følger sporet et stykke slik at jeg blir overbevist.
Er faktisk godt fornøyd med meg selv også, som stolte på Isi selv når sporet tok "uvanlige veier". Det var et kjekt spor, vi trenger slike utfordringer. Vi må stole på hundene, og her måtte jeg til fulle la Isi styre "showet" ;-)