Laaaange overvær på Orrestranden

Onsdag kveld var vi 8 stk som ville trene overværsøk ute på Orrestranden. Det blåste mye og det var noen regnbyger innimellom. Da ble det ganske surt pga den sterke vinden, men heldigvis var det mest oppholdsvær!

Bildet er fra Orrestranden i februar i fjor:

Vi delte oss i to grupper som vanlig. "The bitches" tok nordenden på stranda, pga løpetid på Athena til Kristin M. "Guttaboys" (dvs hannhundene) var på andre siden. Det er jo ikke på selve flate stranda vi søker, men i haugene og sandynene bakenfor. Her er det veldig gode søkeforhold og innimellom litt utfordrende med alle haugene som gjør at ferten noen ganger oppfører seg litt ustabilt. Men med erfaring her lærer hundene seg å følge opp svært lite fert og løpe til de finner mer "informasjon". Den sterke vinden som var gjør også sitt til at det blir utfordrende søkeforhold og det er gøy å se hvor bra alle hundene jobbet!

Nå var vinden ganske rett fra sør...så jeg regnet med at muligheten for at Isi ville ta seg inn i den sørlige teigen (til det andre laget) var rimelig stor...men det tar vi som det kommer, tenkte jeg.
Kristin T og Kristin M var figuranter og vi startet i nordenden, ved brua. Jeg satt Isi ned og startet - "Pass på"!!!
Etter 10 sekunder i søk, så fòr hu avgårde i full fart. Lyset hennes forsvant over en haug og vi ventet og ventet, og ventet... Jeg og Nina lurte på om hun hadde tatt seg over i de andres teig.
Etter enda en stund hører vi på radioen at Isi er hos figuranten, "min" figurant, heldigvis, Kristin M. Hun gikk rett i lek.
Kristin lå faktisk helt oppe i det motsatte hjørne, like ved selve stranda. Det var et megalangt slag, ca 400 m fra der vi stod.
Etterpå trasket vi tilbake igjen til der vi startet. Vi søkte så nedover mot stranda og etterhvert lengre bort, og opp mot vinden igjen. Etter en stund forsvant Isi igjen og var vekke en stund, kom tilbake og vi var da kommet nesten tvers over og var igjen nede ved kanalen. Det hadde sett ut som om hun jobbet med noe i haugene sør for oss og jeg tenkte at vi undersøker det området på returen lengre borte.
Vi krysset så oppover igjen og plutselig fòr Isi avgårde igjen.
Denne gangen var hun enda lengre vekke enn sist...og jeg mistenkte at hun hadde løpt over i "guttaboys" sin teig. Syntes jeg skimtet et svakt "hundelys" langt borte i horisonten.
Og ganske riktig, laaangt borte så vi også et hodelys som blinket og et par minutt etterpå kom Isi med melding.
Det blei en laaaang påvisning i lina, minst like langt som sist kanskje lengre, opp mot 500 m...puhh..det er tungt å løpe i sanden, men Isi drar jo godt da, heldigvis.
Det var Ritva vi hadde funnet. Hun var på vei ut i teigen til hannhundene for å være figurant. Hun var gående og Isi meldt fint helt inne hos henne. Heldigvis hadde hun noen godbiter som hun fikk før vi startet på tilbaketuren til de andre.
Jeg hadde bedt dem lokalisere Kristin T, slik at vi ikke skulle bruke så mye mer tid. Det hadde jo godt med endel tid nå, pga disse lange turene til Isi (men hun er nå flink da ;-)

Jeg satte Isi i søk igjen og rett etterpå fikk hun ferten av Kristin T, jippi!!! enda mer gobiter i "prinsesseveska" og lek med de nye pipedyrene er gøy :-)
Både Isi og jeg var veldig fornøyde etter en fin økt i sandynene.