lørdag 24. januar 2009

Spordag

Vi var 9 stk på Sviland for å trene spor i dag. Og jammen møtte det ikke opp et bursdags"barn" :-)
Krissi har burdag i dag - Gratulere med dagen!

Kristin M skulle legge et spor til Isi og meg oppe i den høye skogen på oversiden av øverste grusveien. Oppsøket ønsket jeg på marka til venstre for skogen.
Sporet var ca 1 km og lå i ca 3,5 time. jeg visste ikke hvilken vei sporet gikk i oppsøket. Isi undersøkte først ca 5- 10 m til høyre før hun snudde og dro til venstre ned mot ei elv. Det var riktig og hun fikk belønning raskt (en kjekk pipeball) for å ha valgt rett vei. Så bar det videre over elva, opp en skråning og over et steingjerde. Da kom vi ut på traktorveien oppover mot gården. Denne fulgte hun et godt stykke, før hun dreide mot høyre, langs et nytt gjerde. Jeg imbilte meg jo at sporet skulle gå inn i den høye skogen og ventet på at Isi snart ville dreie nedover mot den... Men dengang ei. Plutselig midt på marka begynte hun å sirkle...og sirkle...Hun gikk mot gjerdet, sirklet mer og slik stod vi en stund. Jeg hadde sluppet lina og ventet jo bare på at hun skulle finne vinkelen og dreie ned mot skogen... Men hun ble bare mer og mer bestemt på at det var over gjerdet hun ville :-)
Ja, ja, jeg HAR jo egentlig ikke peiling på hvor sporet går, så jeg prøvde å få henne over en port. Plutselig hoppet hun bare over selv like bortenfor...var vel lei av å dille med meg, og durte i vei oppover marka. Her er ivertfall spor tenkte jeg.

Vi fortsatte omtrent hele sporet på markene over skogen.
Da vi nærmet oss skogen lengre borte, tenkte jeg at nå når vi kommer inn i barnålbunnen, så ville jeg stoppe henne og la henne hvile litt. Barnålbunn kan være vrient og spesielt når hun nå har gått 1 km i gress med god fert. Da vi kom til gjerdet og kanten på skogen fortsatte Isi ganske så målbevisst rett mot høyre. ja..ja..hun trenger kanskje ikke pause tenkte jeg for hun virket meget målbevisst. vi gikk vel ca 50 - 80 m da hun virket mer usikker. Da ropte Kristin til meg (jeg så ikke henne), at vi var på villspor. Hun stod nedenfor meg og var tydeligvis ferdig med sitt spor. Hun og Ritva (som la hennes spor) hadde gått omtrent parallelt hele tiden.
Jeg skulle nok ha tatt den pausen for det var akuratt der, da barnålene begynte, at hun sporet av.
Jeg hadde nok gått litt lengre hvis ikke Kristin stoppet meg, så det sparte jeg litt tid på.
Jeg hadde nok etterhvert oppdaget at Isi var av sporet, men det kunne nok ha gått litt mer tid da. Kristin sa hun ville stoppe meg siden vi var så nærme slutten.
Det som var litt snodig var at Isi gikk rett over Kristin`s ferske spor med Athena uten at jeg merket noe til det... Egentlig bra da, og kanskje var der et annet spor der oppe, som hun fulgte? De to "hundeluftedamene" (de med Lunde"bjeffesåmyeviorker"hundene) hadde vært og gått tur i skogen før vi startet.
Litt irritert på meg selv som ikke gav henne nok tid til å roe ned og få tak i et nytt fertsbilde ved terrengskiftet (barnålssporfert lukter definitivt annerledes enn gresssporfert).
Gikk tilbake til der vi kom inn i barnålskogen og Isi fant sporet igjen med en gang og like etterpå fant hun slutten :-)
Hun fant også alle gjenstandene i sporet (5 stk).

Etter lunsj fikk Isi to sporoppsøk, også lagt av Kristin M.
Det første sporet lå i høyt gress og mye vegetasjon. Der durte hun avgårde på bakspor.... Da hun etter ca 30 m kom til veien ble hun helt rar...og løp tilbake i terrenget og lette etter slutten (tror jeg??)
Hun surret ivertfall rundt og så lettere forvirret ut. En forvirret flat ser litt snodig ut ;-P
Jeg tenkte at dette var en fin lærepenge og lot henne løpe litt rundt og lete.
Så gikk vi tilbake til starten og hun var meget klar, også da vi kom til området med sporet. Hun tok ummiddelbart rett vei og etter 30 m fant hun slutten.

Vi gikk videre for å finne neste oppsøk. Dette gikk på barnålbunn.
Nå skulle det bli spennende å se om hun hadde lært noe av tabben hun gjorde tidligere.
Startet bra og da vi kom til sporet tok hun først noen meter til høyre, snudde og gikk til venstre, men så gjorde hun noe hun ikke pleier...Hun liksom dobbeltsjekket. Gikk nedover igjen mot høyre før hun definitivt bestemte seg og gikk oppover igjen og ut til venstre. Hun dro på oppover bakken og etter ca 50 m (?) fant hun slutten!
Kanskje hun lærte noe av den første oppsøksøkta?
Uansett synes jeg det er mye bedre at de sjekker begge retninger grundig før de bestemmer seg, enn at de finner sporet og så "kaster" seg utover til en av sidene uten å sjekke skikkelig.
Det var det hun gjorde på første oppsøket.
Da er det selvsagt 50% sjanse for at det er rett, men også 50% sjanse for at det er feil retning.
Ro i starten og et konsentrert oppsøk er det aller beste. Da har hunden nok ro og konsentrasjon til å finne sporet men også til å bestemme retningen, noe som er mye verre hvis tempoet og stresset er for høyt.
Kanskje det at det andre sporet lå på barnålbunn og dermed hadde mer menneskefert og mindre underlagsfert, gjør det lettere å bestemme retningen, samt at et slikt underlag krever mer konsentrasjon. Mye vegetasjon gir mye knust/tråkket vegetasjonslukt som kanskje er så "sterk" at hunden bare tar en retning i ren iver?
Eller kanskje slike ting er helt irrelevante for hvorfor Isi tok feil første oppsøket og ikke det andre, hvem vet, kun hunden dessverre :-)

2 kommentarer:

Krissi sa...

Tusen takk! :-) Beklager det med manglende kake. Skal huske det til neste gang! :-)))
Høres ut som dere også hadde ei fin økt lørdag!

Tone sa...

Ja, tenk å komme på trening, på bursdagen sin, uten kake... he..he...
*Skjærpings* Krissi ;-)))

Jepp, spor er gøy. Spesielt når jeg tror sporet går et sted, mens Isi fører meg et helt annet sted..he..he..
Heldigvis har jeg lært å stole på henne :-)