Instruktørsamling på Gardermoen

Bildet er fra Hundcampus sitt arkiv.

Det var igjen klart for instruktørsamling. Denne gang på Gardermoen, i et nydelig vær. Det var rart å sitte inne i det fine været... Heldigvis kunne vi ikke se ut under forelesningene...

Det var Lennart Wetterholm fra Hundcampus som også i år stod for mesteparten av det faglige innholdet.
Her finnes flere filmer som er interessante.

I starten var det endel repetisjon fra i fjor, så de som vil lese det får bla bakover i bloggen :-)
Det var to lange, men lærerike dager. Lørdag var vi på forelesning fra kl 09.00 - 18.00, kun avbrutt av en deilig hotelllunsj, og små pauser. Søndag var vi også igang kl 09.00 og avsluttet ca kl 16.00.

Det blir for mye å referere til alt vi gjennomgikk, men her er noen av notatene mine, med forbehold om at jeg forstår alt svensk...?? og at noe kan "jag ha missat" :-)
Det er også lagt ut de powerpoint presentasjonene Lennart brukte på NRH sin nettside, logg på og gå til kurs/samlinger.

"Innlæringsfilosofi: Å være dyktig på innlæring er nøkkelen til å være en dyktig trener. Timing er viktig. Å belønne eksakt rett kriterie.

Spor:

Bildet er fra Hundcampus sitt fotoarkiv

De mest flyktige molekylene lukter mest, men forsvinner også raskest.

Ferske spor er fulle av molekyler i et bredt belte, kjernen er ca 4-5 m. De andre molekylene ligger i et bredt belte på utsiden av sporet.

Man bør lære inn spor som er minst et par timer gamle, for at hunden skal lære å spore i sporkjernen.

For innlæring er snø det ideelle, el sand ol. Da ser man fotsporene. Belønne når nesen er på vei ned i første fotspor. Man behøved 16-20 sporopptak, 2-3 skritt, flere ganger i løpet av en dag. Sporet bør være noen timer men man må ta hensyn til vind, vær og terreng. Medvind. For å lære hunden å spore i kjernen. Legge inn kryssende spor (som man ser pga underlaget), belønn første sporavtrykk etter krysset. Bruk kort, vanlig line og gå/stå nært/ved siden av hunden for å kunne belønne riktig.

Her er et bilde fra Hundcampus sin fotoarkiv som viser hvor nær hunden man bør være i starten. Man bør være nysgjerrige sammen..."Hva er dette for noe spennende". Klikker brukes for å time nøyaktig når hunden er på vei ned i fotavtrykket med nesen:

Etterhvert kan vi ta ferskere spor for da kan hunden følge kjernen. Man kan også fort gå til gamle spor. Hunder kan!!! Annen måte å vite hvor sporet går er en sti, og man går fra tre til tre, de nærmeste trærne. Venstre side av treet.

Forstyrrelser, kryssende spor legges inn tidlig. Belønne etter kryss, ros. Sporet bør være vanskeligere og vanskeligere, mer og mer forstyrrelser. Etterhvert 80-100 m spor med 10 kryssende spor. Når man har trent kan vi veksle mellom to spor. Merker av hvor man stopper. Man kan belønne underveis, også noen gjenstander. Men hunden bør lære å gå spor uten gjenstander. På hundcampus bruker man ikke alltid sporslutt. Sporet er forsterkende nok/blir forsterket, i seg selv.

ID Spor: Starter med å lære hunden ID søk. Nyvasket strømpe som fører tar i. Hunden lukter og får ros. Sokken blir kastet ned til flere andre rene sokker og hunden får belønning for å hente den rette. Pause. Flere repetisjoner. Fare at hunden kjenner sin egen lukt av sokken fordi den har dyttet nesen borti den før den kastes. Da kan man la hunden lukte på og se kast av en sokk som så blir tatt bort. Tilbake ligger en sokk som lukter det samme. Hunden får belønning for å hente denne. Gjentakelse.

Legger 2 spor med forskjellig sporlegger i "sikk sakk" inn i hverandre mellom noen trær. Hunden får en smeller og bedt om å søke spor. Velger hunden rett spor får den gå videre, hvis ikke blir den holdt igjen. Gjentakelse. Hunden blir trygg i å velge rett spor etter hvert.

Anbefaler å lese doktorgrad om ID hund fra det juridiske fakultet i Sverige. Danmark og Holland har også en slik doktorgrad. Det finnes også en artikkel i et av Canisbladene som Lennart har skrevet om ID spor.

Innstillingsmotivasjonskontrolløving

Forberedelse til ulike øvelser. «Stille inn» hunden på rett arousalnivå/opphisselsesnivå:

Eks skogsspor: sporlina ligger ved siden av hunden. En liten lærbit i en «rute» rett foran hunden. La hunden finne lærbiten.

Eks asfaltspor: vanlig førerline ved siden av. En bitteliten bit av en gummidings rett foran hunden. Den er litt større i starten, får så å bli mindre og mindre. La hunden søke.

Læres inn innendørs, som et minisøk: man vil styre inn hunden i rett modus. Hunden vises et par ganger, hvor biten er gjemt. Man vil ikke ha frustrasjon eller stress. Lete, finne og peke/markere kan hunden fra før (grunnøvninger).

Man belønner når nesen er på vei frem mot biten. Kasse med sand.

Lengst fremme på esken/kasse legges biten. 4-5 ganger så pause. Lærer hunden å lete i fremkant. Etterhvert bak, så fremme osv. Etterhvert vente ut hunden. Belønningen (den sekundere) venter man litt med. For å lære markering. Noen ganger gis belønning direkte for å opprettholde fokus på det å finne.

Eks direkte belønning. Vil gi mindre feilmeldinger.

Dette minisøket kan man ta med oss ut i terrenget for å stille inn rett fokus/stressnivå.

Hva er mental trening?

Et instrument for å justere arousalnivået (opphisselsesnivå)

Om vi øker motivasjonen for det vi vil at hunden skal gjøre og senker motivasjonen for å reagere på forstyrrelsen, kommer hunden til å forstette å jobbe med de vi ønsker og ikke bry seg med forstyrrelsene.

Lære hunden å lære,lete og finne, uten å økt arousalnivå (opphisselsesnivå).

Ulike arbeider krever ulik grad av mental innstilling:

• søk over store flater, eks rundering

• ferske spor

• finsøk

• gamle og vanskelige spor

Mål med den mentale treningen:

• kunne påvirke aktivitetsnivå

• heva blockeringer, unngå blokkeringer

• slokke ut adferd

• forsterke adferd

«Pavlov sitter alltid på skulderen din» - man lærer også inn følelser og stressnivå, samtidig med det vi egentlig trener på.På Hundcampus kjører man litt mental trening like før søket. Demper stress, frustrasjon og opphisselse. For at hundene skal være rolige i søket.

Hundcampus hadde våren 2008 et intensivkurs på FHSK (forsvarets hundeskole) i Norge. Der var de med på bl.a på utdanningen av narkotikahunder:

Arousalnivå ("opphisselsesnivå")

Høyt arousalnivå gir smalere fokus. I skogen er ferten så sterk at det kanskje ikke betyr så mye, men i finsøkoppgaver må arousalnivået være mindre.

Motivasjon:

Er det motivasjon eller frustrasjon, når hunden «hyler» på midtlinja....

Hunder kan oppfatte følelser fra forrige hunder. Eks på test, spøkelse. Hund nr 1 blir redd og stikker av. Den "legger igjen" masse info/duftsignaler som neste hund kan oppfatte.

Hva med en hund som er redd/usikker på f.eks. rundering? Oppfatter da neste hund dette? Ja, mener Lennart!

Godbiter kan bli et problem fordi de virker forstyrrende. Ja, hvis man ikke trener på dette. Forstyrrelsesøvelser: Den første øvingen er kontaktøvinger. Belønn med godbiter.

Forstyrrelser, feks godbiter kommer etterhvert. Vifte med godbiter foran hunden. Negativ straff hvis hunden ser på godbiten/forstyrrelsen. Forstyrrelsesøvelser skal være som en lek. Ikke flere forstyrrelser enn at hunden lykkes. Vi kan ta slike øvelser på alle mulige adferder, kontakt, innkalling, apportering, spor osv.

Markeringsøvninger på lavinesøk:

Slanger under snøen som kan blåses i. Må legges ned en uke el mer før treningen. 4-5 økter så 2 min pause. 50 – 100 «funn» i løpet av en dag. Hund og fører står oppå uberørt snå rett over der luften kommer opp av slangen. Så belønnes det når hunden tar nesen nedover mot snøen. Slangen dras en meter til siden og hund og HF flytter seg dit. Etterhvert vil hunden mer aktivt søke ned mot snøen.

Forstyrrelser kan legges inn tidlig, f.eks andre hunder i nærheten( forberedelse til paralellsøk). Fotspor i snøen, folk og andre forstyrrelser. Snorer kan brukes på samme måte, under snøen, for å gjemme/dra gjenstander, f.eks klesplagg, under snøen, som forstyrrelser. Man kan også legge ned en søppelsekk slik at lukten blir annerledes. Markering, graving. Dette læres inn utenom, feks i grus.

Man må alltid, etter at lukten er lært inn, også presentere bare feil lukter, ingen lukter. Ros for ingen markering og rett stresssnivå.

Problemer ved trening/operative søk (hundeadferd og hundeaggresjon)

For at våre hunder skal akseptere andre og fremmede hunder må dette trenes på.Redsel utløser ofte aggresjon. Lavinesøk: Hunder bør kunne søke sammen på 4 - 5 m avstand. Men søker den med 100% fokus da? Forstyrrelser må inn og trenes på, tidlig i innlæringen.

Ressursdemonstrasjonsøving: For å lære hunder å avbryte en negativ adferd eller avbryte like før hunden gjør noe negativt.

Innkallingstrening. Viktig. Da kan man også avbryte/forhindre uønsket adferd.

Nysgjerrighetsøvelser. Eks «hundebæsjsamtalen», «fiskesuppeøvelsen», få hunden nysgjerrig i noe annet, repetere. Hvis feks hunden er fiksert på rådyr, vilt, sau ol.

Når man avbryter noe, må man tilføre noe annet. F.eks en figurant, vind, lyd, syn – umiddelbart, HF må være nysgjerrig «hva har vi her...»? Fig er gjemt på forhånd, og dukker opp når hunden har fokus på eier og ikke feks rådyrlukt.

Nysgjerrighet, sammen med hunden, er viktig. I lek kan vi bruke nysgjerrighet.

Test, hvilke mentale egenskaper har de beste tjenestehundene? Førere som leker mye får bra tester på hundene."